Misjonærmøte

Forrige onsdag begynte misjonærmøtet her i Ngaoundéré. Med møter for oss voksne og annerledes dager også for barna. Programmet var ikke veldig tett, men vi fikk noen gode dager sammen. På onsdag hadde vi møte med borgermesteren i vår del av byen, det var interessant og også lærerikt. Noen av utfordringene for byen er jo at den er et stort veikryss i hjertet av Afrika. Det kommer veldig mange tilreisende til byen fra mange urolige land rundt Kamerun og det skaper utfordringer i forhold til bosetting og sikkerhet.

Siden vi ikke har noen ettåringer eller Hald-studenter dette året krevde det litt mer planlegging for at også ungene skulle ha det fint under møtene. På onsdag var Håvard, en ung gutt fra Grimstad som er her som voluntør, ansvarlig for opplegget for barna, sammen med ett par kamerunere. Dagen ble brukt til å skjære ut mønster i kalabasser, bading, spilling og leking.

Å skjære i kalabass falt absolutt i smak for Gregor og Einar. Torsdag morgen våknet jeg av en underlig lyd fra terrassen kl 06.30. Jeg måtte tilslutt stå opp for å finne ut av det. Overraskelsen var stor da jeg fant ut at det var Gregor som satt der og jobbet videre med sin bolle. Viktig å ikke la tiden gå til spille!

På torsdag formiddag reiste vi ut til en Ranch som har et nydelig overnattingssted. Her spiste vi god mat, lekte med ungene og hadde et interessant kåseri av Trond Waage på kvelden. Trond og familien kom hit i januar. Både han og kona er sosialantropologer, de har bodd i Ngaoundéré tidligere og er her nå for å forske på én av de mangfoldige småkulturene som finnes her; nemlig gutta som triller/selger vann rundt i kvartalene. Spennende å høre om en litt annen verden enn den vi kjenner best fra kirken. Fredag morgen hadde Tom Sverre Tomren bibeltime om skaperverket og det ble en kreativ time hvor vi både kunne utfolde oss med malerpensler og også lære tegnspråk.

Gregor og Finn Ove i dyp fotballprat på ranchen

På vei tilbake stoppet vi ved en liten foss i nærheten av byen. Og når gradestokken kryper godt over 35 grader i skyggen (og det ikke fantes skygge der vi var) var det ikke mulig å holde ungene borte fra vannet.

Vi bader vanligvis ikke i innsjøer her i Kamerun, men det skal visst ikke være så stor fare for diverse uhyrer når vannet renner godt. Tror ingen har tatt skade av dette ihvertfall!

Etter lunsjen kunne ikke gutta komme fort nok hjem - ryktene sa at pappa allerede var hjemme! Det ble et hjertelig gjensyn og at det også var litt av hvert i kofferten var jo ikke å forakte. Fotballene fra bestefar ble tatt i bruk med en gang og bamsemumsen gikk ned på høykant. Tusen takk til dere som igjen har sendt oss gaver - vi er veldig takknemlige.

Men det ble ikke mange minuttene til å snakke med den hjemkomne, for misjonærmøtet hadde flere oppgaver som ventet. Fredag kveld hadde de største barna sin festkveld og de norske barna kunne invitere med seg en venn til bassengfest. Menyen bestod av taco, med hjemmelagde tortillaer som barna hadde laget i heimkunnskap på skolen. Selv om dette ikke er normalkost for en kameruner så det ut til å falle i smak.

Bassenget var pyntet med blomster og lys og når kvelden senket seg var det duket for film i bassenget - med lerret som hang over hele bassenget! Latteren ljomet og barna koset seg med popcorn og godis. Men selv på en slik kveld ser vi forskjellene på oss, mens de hvite barna spiste godis med stor fornøyelse tok kamerunerne en liten slurk av brusen og en liten bit av godeteriet, resten skulle de ha med hjem for å dele med familien sin! Vi har visst ganske mye å lære...









På lørdag kveld var det norgeskveld for oss voksne. Jeg (Stine) var i komiteen og dagen gikk derfor til å handle, pynte og forberede festen. Festen begynte med en velkomstdrink i "apeburet" og fortsatte med en deilig tre-retters middag på internatet. Etterpå var det underholdning og sanger. Et av årets høydepunkt var senior-misjonærenes innsalg om hvordan språk og tolking kan skape store forviklinger. Jan Erik hadde også laget et innslag om et tilbakeblikk på misjonærene etter at årene hadde gått og hukommelsen spilte noen puss. Han var på hjemmet i Lyder Sagens gate, året var 2055 og han og jeg samtalte om livet i Kamerun. Det ble et morsomt innsalg og jeg tror ingen følte seg såret selv om skolen fra nå av heter "Steinerskolen" og Erik Bischler er blitt rikskansler av NMS i Kamerun.

Klokka fløy og tilslutt ble det i følge meg en ordentlig fest. Jeg har nemlig en gang uttalt at det er viktig å ha en fest en gang i blant her ute og at definisjonen på fest er at selskapet varer til over kl 00.30.

På søndag var det middag, bading og avslapning før vi avsluttet misjonærmøtet med å feire norsk gudstjeneste. Vi var fornøyde og glade for det vi hadde fått gjennom uka, men aller gladest var vi for at papsen var hjemme igjen!