Stine tilbake

Siden sist har Stine kommet godt og vel hjem. Vi hørte stygge rykter om streik på flyplassen i Paris. Streik og franskmenn er farlige saker, det har det alltid vært. Derfor ble vi litt engstelige om vi måtte vente enda en dag eller to til. Men heldigvis tok flyet av, om enn med noe lavere bemanning enn vanlig. Men piloten var på plass! At det ikke var så mange flyvertinner om bord var en annen sak. Verst for Stine, for hun sier helt åpent at hun egentlig synes det er litt stas med flymat. Oppveksten på flatbygdene i Vestfold har satt sine spor!

Uansett var det stor, stor glede da mamma kom tilbake. Hun pakket ut det ene bedre enn det andre og det manglet ikke på overraskelser for noen. Tusen takk til alle! Vi har allerde et solid parti julemarsipan i skapet. Det er vel mer enn det mange av dere har...? Bushen er ikke så bakstreversk likevel!

Ellers har jeg (Jan Erik) vært ute på en to dagers tur nordover denne uka. Sammen med en prest fra Dii-sletta besøkte vi ulike landsbyer og menigheter. Vi overnattet i Garoua, hadde noen møter der på dagen og returnerte tirsdag kveld. - Godt å komme hjem til "kulda" i Ngaoundéré for i Garoua er det allerede nokså varmt.

FN-dagen på DNS

De tre siste dagene i denne uken er det høstferie på DNS. I går kveld var det stor fest på skolen da FN-dagen ble markert. Elevene fremførte sanger, drama og proklamerte dikt. Forsamlingen ble ønsket velkommen med å høre ”Bonjour” og ”Good morning” på 10-15 språk.

Gregor og Einar hadde en FN-dialog. De hadde pugget i hemmelighet. Pappa skulle ikke vite noe! Jeg ble så opptatt med å ta bilder at sannelig Peder også lurte seg opp på scenen…

Mellom pasteur Reindal og globusen; Maestro Stein-O

Etter et strålende program var det tid for å spise. Der var det matretter fra mange forskjellige land, i god FN-ånd!

Peder er ikke alene på bildet nei, i mørket kan man skimte hans gode venn Jean Pascal

Hjemme alene

Stine kom vel fram til Norge på onsdag. I dag reiser hun til Stavanger for å delta på Rådsmøtet der alle NMS sine partnere fra hele verden også er med, inkludert vår kirkepresident. På søndag kommer Stine til Vestfold og drar tilbake til Stavanger tidlig torsdag morgen for å være med på møtet mellom Medarbeiderforeningen (MAF) og NMS-ledelsen.
Disse to ukene er det altså bare gutter i huset vårt. Pappa løper rundt og er opptatt med sine ting og guttene må finne seg i å ha barnevakt på ettermiddagstid noen ganger. Gregor og Einar er veldig flinke til å hjelpe til. Leksene gjør de samvittighetsfullt rett etter middag! I går inviterte vi Jean Pascal og det var guttene selv som lagde kveldsmat. Da var det fram med ”heimkunnskaps-permen” og følge oppskriften til ”lettvind pizza til fire”. Det var grovbrød med tomat, skinke og smeltet ost. Pluss guttenes hemmelige krydderblanding. Det ble et festmåltid! Når i tillegg Peder fikk sine grønne oliven var kvelden nærmest perfekt.

Sist natt sov alle i mamma og pappas seng; på afrikansk vis. Før de gikk på skolen i dag ryddet de rommet for lego så Ina kunne komme til å vaske. I dag er det vaskedag. - Sannelig tror jeg også at de fikk med seg riktig gymtøy før de løp av sted til skolen. Peder er glad og fornøyd men spør litt hver dag om når mamma kommer hjem. Han synes selv han har blitt veldig stor som fullstendig har sluttet med bleie om dagen. Og det gleder en alenefar at det blir stadig lenger mellom ”ulykkene”.

Tilkoblet

Da er vi i gang igjen. Noen har visst blitt litt utålmodige og noen har til og med fått abstinenser. Lite visste vi om blogg-avhengighet da vi startet denne siden. Det har gått noen uker siden sist; omtrent like lenge siden lynet slo ned og banket vettet ut av Internettilkoblingen vår. Men helt uvirksomme har vi ikke sittet siden, snarere tvert om. Her skjer det spennende ting opp til flere ganger i uken!

For tiden har vi besøk av våre gode gamle venn Anders Rønningen. Skjønt han har ikke kommet for å besøke oss, han er her som etnomusikolog og rådgiver i forbindelse med koret som skal til Norge neste sommer. Han har fått den tvilsomme æren av å gjøre uttaket, det vil si å redusere en ganske stor gruppe ned til 20 sangere. Så skal det sies at det vel neppe er noen som er bedre kvalifisert; hans faglige tyngde, hans eksklusive musikalitet og ikke minst hans erfaring gjennom fem år på Madagaskar gjør at dette forhåpentlig går glattere enn fryktet. På lørdag blir det forresten konsert med koret på Den norske skolen. Det blir deres første opptreden for publikum. Anders har i tiden han har vært her hatt sitt program og vi har hatt vårt, men vi har likevel fått tid til å prate og sladre litt om Terje Simonsen!! Neida…
For ikke å glemme: Tusen takk til alle dere som var så elskverdig å putte noe i kofferten til Anders, det har skapt fryd og glede i familien. Så en intern melding. - Tante Gudrun, tusen takk for skoesken med mokkabønner, men nå klarer det seg! Vi har nå begynt med mokkabønner som hagegjødsel. - Rosene ser ut til å like dem!

Ellers er det bestemt at Stine farer en kjapp tur til Norge. Hun skal først og fremst være med på forhandlingsmøte mellom ledelsen i NMS og Medarbeiderforeningen (MAF). - Så nå er Norge advart. ”Gerd Liv Valla” kommer flygende den 17. oktober! Dernest skal Stine være Kameruns representant på Rådsmøte som også finner sted i Stavanger. Vi som blir igjen, pappa og guttene, er selvfølgelig pottesure og må sitte og suge på syltelabben mens Valla flotter seg i NMS-kantina! Neida, dette skal nok gå så fint! Det eneste guttene har pålagt mamma er å kjøpe siste utgave av Donald Duck & Co. Det skulle være en overkommelig oppgave!

Vi hadde først bestemt å ha bibelkurs i Nom Kandi en hel uke i denne perioden, men vi utsetter det planlagte til Stine er tilbake i slutten av oktober. Jeg får heller drive litt med kontorarbeid og ta meg av barna på ettermiddagstid.