Skumle saker...

Sant å si har ingen av oss i familien hatt noe særlig sans for den amerikanske feiringen av Halloween. Hvordan skulle det da gå da våre gode amerikanske naboer inviterte oss til fest? - Einar er mer skvetten enn det som godt er for tiden, og ytterligere skremmende impulser ville gjøre vondt verre. På invitasjonen stod det at vi måtte holde oss hjemme mellom 18.30 og 19.00. Spencer, Maddy, Jenna, Einar, Gregor og Peder gikk fra hus til hus og sa ”trick or treat”, og noen steder sang de en sang. Resultatet etter å ha besøkt amerikanere, franskmenn og nordmenn var en stor pose med diverse godteri. Det var som å gå julebukk i oktober! Guttene våre hadde kledd seg ut henholdsvis som løve, bjørn og mus.



Etterpå var alle invitert til the Nelsons og det var obligatorisk med kostyme for alle mann. Det ble en riktig hyggelig og festlig kveld. Slett ikke skremmende og fryktinngytende. Særlig morsomt var det da barn og voksne etter tur måtte prøve å ta en bit av et eple i en balje med vann. Mange morsomme og kreative kostymer skapte latter og glede!

Vi måtte midt i det hele innrømme at vi ikke er fullt så mot Halloween nå som før. - Kan du skjønne...?

Tilbake til hverdagen

Vi er tilbake på kontoret og i gang med vårt vanlige arbeid igjen. Konsentrasjonen er ikke på topp, tankene er fremdeles hos Njell. Han kom til Ullvål kl 23 lørdag kveld. Han var naturlig nok sliten etter den lange reisen. Nå har han all den medisinske ekspertisen rundt seg og vi håper inderlig at legene kan hjelpe ham.

Allerede i dag får vi vite litt mer om hvordan byggearbeidet kan tas videre. Det ser ut til at det ikke ser helt håpløst ut med tanke på å få taket på kirken denne vinteren!

Til høyre ser dere stillaset der ulykken skjedde.

Flyet har tatt av

Transporten fra sykehuset til flyplassen i dag tidlig gikk bra. Sjåføren kjørte heldigvis meget forsiktig der veiene var dårlig. Ambulanseflyet tok av fra Ngaoundéré i dag klokka ti. Flyet dro herfra til Yaoundé for å fylle tankene der. Siden er planen å gå ned i Malta for å fylle på nytt. Vi regner med at de kommer til Norge en gang ut på natta.

Og her er det ”stillheten etterpå”. Vi norske samles hos oss i dag klokka fire for å snakke litt og bare være sammen. Vi er glade for at Njell snart er i Norge og vi håper han får den behandlingen han trenger på Ullevål!

Fallulykke og evakuering

I går morgen fikk vi telefon om at vår kollega Njell Lofthus var lagt inn på sykehus. Han er som mange vet kommet hit for å lede arbeidet med sette taket på Universitetskirken på Dang. Han hadde falt ned fra et stillas som var ca 6 meter høyt. Njell er alvorlig skadet i ryggen og etter anbefaling fra dr Nelson (amerikansk kirurg) startet vi straks evakueringsplanen. Det er nå bestemt at det vil bli sendt et ambulansefly fra Norge i morgen. Flyet vil sannsynligvis kunne ta av herfra tidlig lørdag morgen og setter kursen mot Gardermoen. Både ham selv, familien i Norge og vi andre synes det tar litt lang tid!

Her i Kamerun fungerer sykehusene på en annen måte enn i Norge. Hver pasient må ha sine pårørende med seg som sørger for mat, drikke, tilsyn og vask. Vi norske må derfor være hverandres familie og ta det ansvaret som det medfører. Hver og en trår til og vi avløser hverandre hver annen time. Det blir på en positiv måte tydelig at vi er avhengige av hverandre.

Dette er trist og vondt, og føles ikke så lite meningsløst. Vær gjerne med å be for Njell og hans familie som venter i Norge. Husk også på den lange reisen!

Ramadan-festen

Det hevdes at det er omtrent 30 prosent muslimer i Kamerun. De fleste av dem bor her nord. Og i dag feires den såkalte ramadan-festen som avslutter fastemåneden. Hvor mange tusen festkledde som hadde samlet seg på bønneplassen til morgenbønn vet ikke jeg. Men om jeg gjetter på 20 tusen er det ikke langt unna sannheten.

Lamidoen med hele sitt hoff var selvfølgelig tilstede og kaste en, om enn noe falmet, glans over det hele.

Trafikken var i perioder aldeles korket. Som bildene viser fylles busser og biler til randen. Man trenger ikke være medlem av Trygg Trafikk for å få mageknip av risikonivået.

Livet etter to

I verden er Kamerun kjent som et fotballand. Som de gode "kamerunesere" Gregor og Einar er, spiller de fotball hver eneste dag. Noen ganger kan det vel bli litt for mye av det gode...

...og når Einar blir lei finner han fram sykkelen.

Under ser dere hvordan et par keeperhansker ser ut etter utallige timers nærkontakt med svette, regn og skitt!



Til Gregors store glede fant han disse hanskene i noe så sjeldent som en sportsbutikk da vi var på ferie i Yaoundé i juli i år! Haskene er som alle kan se allerede trette og slitne, men de henger nok på helt til jul, i en eller annen fasong. Så gjett hva som er guttas største juleønske? På fotballbanen deler de på godene og som regel er det utdeling av en hanske til hvert lag!


Her er det en heftig diskusjon om hvilket lag som skal få høyrehansken.

Maur på menyen

Fra tid til annen kommer det opp av bakken uendelige mengder med flyvemaur. Insektene får de fleste av oss til å skalke dører og vinduer. Men andre synes vederstyggeligheten er en delikatesse og synes termittmaurene på den måten setter en ekstra spiss på ukens middagsmeny.

Over ser dere en av vaktene våre som sikrer dagen middag for seg og familen. På vei hjem fra skolen gjør Gregor og Einar sitt beste for å hjelpe til med å fylle opp posen hans.

Under ser dere en proppfull plastbolle med svineriet. Det var resultatet av vår kokkes jakt rett utenfor døren. Bollen hadde hun for sikkerhets skyld latt overnatte i vårt kjøleskap. - Den skulle jo bare stå der en natt, tenkte hun vel. Hverken herr eller fru i huset ble særlig begeistret over funnet, for å si det forsiktig. Foreløpig kan vi styre apetitten for sprøstekt termittmaur!















Jeg vet ikke hva du har tenkt til å spise til middag i dag...?

Gudstjeneste

Nå er det kommet tre nye ungdommer til Ngaoundéré, Tor Marius, Astrid Katrine og Kari Helene. Disse tre skal være her i seks måneder gjennom Hald internasjonale senter. De ankom byen vår lørdag kveld og søndag morgen klokka 08.30 var de sammen med oss for å feire gudstjeneste.



Det var utegudstjeneste på Collège Protestant, med et spesielt fokus på forbønn for elevene, lærerne og foreldrene og for det nye skoleåret. Det hele startet med et flott inngangsprosesjon, hvor to store kor deltok. I løpet av gudstjenesten var det ikke mindre en fem forskjellige kor som sang. Selv om de nye ikke forstod så mye av en fransk gudsjeneste, var det flott å oppleve gleden og feiringen i en gudstjeneste.

Gleden ble ikke mindre av at en ung kvinne ønsket å kommet tilbake igjen til den kristne tro, etter å ha vært muslim. Hun var en kristen tidligere, men så giftet hun seg med en muslim, og da blir hun automatisk regnet som muslim. Men hun hadde opplevd mye sykdom og vonde ting, og nå hadde mannen hennes akseptert at hun kunne bli en kristen og delta på gudstjenester. Livet vil sikkert fortsatt være vanskelig for henne - vær gjerne med å be om at hun må bli bevart i troen.

- Gudstjenestefeiring med korsang -

Vi feiret gudstjeneste i tre timer, og Peder satt på fanget og tok livet med ro! Han begynner virkelig å få kirkekondis. Gregor og Einar hadde nok hatt større problemer, men de var på søndagsskolen og etterpå hadde de fotballkamp i hagen!

Peder og Felix

Peder har fått sin daglige motorsykkeltur!

En søndag på Lac Tison

Peder og mamma søkte tilflukt under taket da det overraskende regnet kom

Solregn

Søndagskaffe i ly for regnet

Bibelskolen har startet

Litt stresset og alldeles ikke helt trygge på hva som ventet oss dagen etter, gikk vi til sengs fredag kveld. Fortsatt var det litt som gjensto av åpningstalen og litt praktisk som måtte ordnes!

Lørdag morgen våknet jeg kl 06.00 og fant ut at Jan Erik hadde stått opp for en god stund siden. Da Gregor kl 06.15 lurte på om han ikke kunne gå ut å sykle – innså vi at dette ikke var en helt normal lørdag.

Vi troppet opp i lokalene i god tid, etter afrikansk mønster, fem minutter før oppstart, og skjønte at vi i hvert fall ikke ville bli helt alene. Nesten ti mennesker var allerede møtt opp! Og da klokka hadde passert åtte med 20 minutter var det 20 forventningsfulle og lærevillige studenter i alle aldere klare for bibelkurs. Blant studentene var det universitetslærere, sykepleiere, husmødre, håndverkere og vaktmenn. Mange av dem hadde ikke tatt i en kulepenn på 15 år. - Så blir det en utfordring for lærerne og finne den gylne middelvei og det rette faglige nivået.

Jan Erik ønsket velkommen og tok de neste to timene alle med på en liten reise gjennom programmet og visjonen for skolen. Etterpå holdt han en tale med tema: ”Hvorfor gå på bibelskole?” ”Her i Afrika strever alle hver dag for å få tak i mat. De tåler både hardt arbeid, stekende sol og striregn for å finne mat. Men hvilke anstrengelser gjør vi får at sjelen skal få mat? Kanskje er det slitsomt og tar mye dyrebar tid å gå på bibelskole, men det er mat for sjelen! Mat for vårt evige liv!”

Men det var ikke tid til å begynne pent og rolig, så allerede kl 11.00 var første forelesning i gang. Rév DOUDET Luc startet med temaet : « Comment lire la Bible? - l’Autorité de la Bible ». Gjennom 18 lørdager i dette skoleåret og like mange for neste skoleår vil studentene bli kjent med fagene Det gamle og nye testamente, dogmatikk, kirkehistorie, praktisk teologi, islam og dens lære og en del andre utvalgte aktuelle temaer. Vi håper at dette kan gi studentene en enda større glede over evangeliet og være bedre rustet til å møte sine ”søsken” med gledens budskap.

Vi er allerede i gang med planleggingen av to nye to-årskurs i landsbyene Nom Kandi og Belel.
(Stine)

Russebesøk fra Norge

Søndag for en uke siden kom fire ungdommer på besøk til Kamerun og Ngaoundéré. To ettåringer (Anja og Miriam) fra Laget (NKSS) og to representanter (Kristine og Svein Jarle) fra kristenrussen. De har hatt et tett program og travle dager. Hensikten med reisen var å besøke Collège Protestant som er en videregående skole med 800 elever, en skole som er drevet av vår kirke EELC. Hvert år samler krussen inn penger til et konkret prosjekt og dette skoleåret er det bestemt at pengene skal gå til Collège. En del av pengene er allerede øremerket, men gruppen har etter det de selv har sett og hørt denne uken gjort seg opp en mening om hvordan resten av pengene skal brukes. Forslaget legges frem for NMS. Blir det datamaskiner, vannboring eller noe helt annet? Behovene er mange og penger mangler det over alt.

For oss har det vært et hyggelig besøk og vi ønsker dem en god tur hjem. De er allerede i bilen og på vei til Yaoundé.

Tre dager igjen...

Nå er planene endelig ferdig utarbeidet og timeplanen lagt. Ikke mindre enn 17 lærere er involvert i prosjektet, - alle jobber frivillig. Vi har møtt mye entusiasme og samarbeidsvilje. På lørdag starter La formation de biblique desentralisèe (den desentraliserte bibelskolen) opp med et for oss ukjent antall studenter. Vi gleder oss og vil fortelle mer om oppstarten siden. De neste dagene er travle og det er mye praktisk som må falle på plass. Mais ça va aller!

And the winner is...

Redaksjonen har bestemt seg for å slå på stortromma og har besluttet å gi en gratis Kamerunreise for én person. Onkel Jens påstår at han er nummer tusen. Men nå henger det slik sammen at personen som var besøkende nummer ett tusen kom innom bloggen ved en feil. Frelsesarmeens oppsøkende senter har hjulpet oss med å få fatt i mannen som bor i dette huset i Budalen i Sør-Trøndelag. Han er pensjonist og aktiv jeger og aksjespekulant. Da han i kveld gikk inn på Internett for å sjekke bevegelsene på aksjemarkedet kom han i skade for å taste inn ”Askjer” istedenfor ”Aksjer”. En ikke helt uvanlig feil, kan vi bemerke Han skjønte ikke hva som hadde skjedd før han var inne på selve askjer.blogspot.com. Men da var det altså gjort!

Vi har vært i telefonisk kontakt med mannen og fortalt ham den gode nyheten om gevinsten. Han på sin side sier at han allerede har vært i Kamerun i løpet av perioden som sjømann. Skipet han var dekksgutt på lå til kai i Douala én formiddag våren 1959. Han var således alldeles uinteressert i en gratis Kameruntur. Mannen var derimot vel informert om at den kamerunesiske jernbanen er blitt privatisert og han var ganske enkelt mer interessert i et par aksjer (ikke askjer) i CamRail enn en tur til Kamerun. "Jeg har reist nok" som han selv sier.

Vi skal selvsagt gjøre vårt ytterste for å oppfylle ønske om et par aksjer. I tillegg sender vi en rosemalt kalabast-sleiv som han kan glede seg over inntil CamRail-aksjerne kommer i posten. Begge deler kan muligens ta noe tid. Vi ønsker den lykkelige vinner lykke til og takker for besøket! Og til deg onkel Jens: Beklager! Bedre lykke neste gang!