Julebesøket er kommet!

På lørdag ettermiddag ankom 5 slitne gjester og en sjåfør endelig Ngaoundéré etter mer en 14 timer i bil. Men turen hadde gått kjempefint og barna synes at de hadde sett ganske mye spennende langs veien. Så heldigvis hadde de ikke tatt skrekken av det dårlige kommunikasjonstilbudet som er i dette landet.

Selv om gjestene var slitne var ble det allikevel tid til litt fotballsparking og lek. Selvfølgelig er det jo en god gjeng med kamerunere som også sparker sammen med dem. Og språket er ikke noe stort hinder, men kommer jo nesten like langt med å lage morsomme grimaser til hverandre. Idag kom Tiedemann stolt inn og fortalte at nå klarte de å si navnet hans helt rett - men han synes det er litt verre å huske alle de kamerunske navnene. " De har jo bare to å lære, mens vi har minst ti"Gregor og Einar er jo også veldig glade for at vennene sover hos dem og de våkner hver morgen til kos og tull i sengene - det er bare toppen! Selv om det er litt vanskelig å sove om kvelden når alle dagens hendelser skal prates om.

Igår var både barn og voksne en tur på sykehuset for å se hvordan det var der. Barna ble med på barneavdelingen og møtte en gutt på 12 år med et alvorlig hareskår. Han har allerede blitt operert en gang, men venter på flere slik at han etterhvert kan klare å spise og snakke uten vanskeligheter. At foreldrene også er døde og at han kun har en farsfigur som tar seg av han, gjorde jo ikke det lettere for våre barn. Det ble et tøft møte med den harde virkeligheten som er her ute og det var mer en nok for ungene, som gikk så tilbake til misjonens område. Mens vi voksne fortsatte omvisningen sammen med sykehuspresten Abdoulaye. Det var mange triste skjebner som møtte oss og det er vanskelig å kjenne på den urettferdigheten som er mellom den fattige og den rike verden.

Magne fikk i tillegg vært innom tannlegekontoret. Spennende og se en litt annen virkelighet enn i Norge. Siden begge de to tannlegene er opplært på odontologisk fakultet i Bergen snakker de norsk og Magne er derfor sammen med de på jobb i dag.

Følelsen av jul er kanskje ikke helt her ennå, men nå skal vi ihvertfall pynte pepperkakehuset og juletreet, slik at det blir litt mer jul i stua. Deretter er vi invitert på formiddagsbesøk til Lamidoen i byen. (Småkonge over vårt område) - vi gleder oss!

Julekonsert i Yaoundé

Denne uken har jeg (JE) vært i Yaoundé for diverse møter og samtaler i forbindelse med jobben. Dagene har vært travle, men kveldene har vært roligere. Da jeg tilfeldigvis så på tv at det skulle være julekonsert i byens største og vakreste katedral (Basilique de Mvolyé) kunne jeg ikke la være å slå til. Sammen med Ousman (han kommer fra Ngaoundéré men bor i Yaoundé for tiden) troppet vi opp og fikk plass på første benk; plassert mellom Kameruns utenriksminister og Frankrikes ambassadør. Vi følte oss litt som spurver i tranedans, men det plaget oss ikke så lenge. For på podiet kom Kameruns store sønn Jacques-Greg Belobo. Han blir omtalt som Afrikas Pavarotti og hadde en stemme som bare var helt fantastisk. Denne kvelden ble en av de flotteste kulturopplevelsene jeg noen gang har hatt! Sangeren hadde med seg et kor (150 stykker) og et stort fransk orkester med en strålende pianist i spissen. At konserten begynte halvannen time etter skjema er gjemt og glemt. Vi ble sittende og gape i de to og en halv timene konserten varte. Jeg trodde ikke sånt var mulig i Kamerun. Det er så bra å bli positivt overrasket over landet sitt! Det negative ser vi så alt for ofte, derfor er slike gledelige opplevelser dobbelt hyggelige! Supert å se Kameruns kapasitet!

I ettermiddag tar jeg bilen og kjører til flyplassen for å hente familien Borge. Det er helt umulig å få togbilletter for tiden, derfor var det greiest å ta bilen. Vi regner med å kjøre til Bertoua (litt over 30 mil) i kveld, for å fortsette (med de 50-60 neste) til Ngaoundéré på lørdag. Det blir spennende å se hvordan det går... Gregor sier at Oscar og Tiedemann synes det er langt å kjøre bil fra Skien til Oslo. - Og det er to timer! Vi satser på at dette kommer til å gå veldig bra. Jeg har for min del forberdt meg med noen barne-cd'er og noen lydbøker. Forhåpenligvis vet også gjestene at de ikke har reist på noen hvilken som helst sydentur! Tror alle sammen gleder seg så mye at noen lange og humpete veier ikke kan ødelegge gleden for noen av oss!

Juleavslutning for Peder

Etter tre måneder på kamerunsk skole var endelig dagen kommet for å feire at nå var det juleavslutning. Kamerunere er glad i å feire og derfor er en slik avslutning en stor happening. Foreldre og søsken var høytidelig invitert, alle barna måtte gå til innkjøp av like skjorter og øvelsene hadde vært mange og lange.
Idag morges var det en spent gutt som tok på seg finklærne og det var ingen spørsmål om han måtte gå på skolen. Det var bare å bli fort nok ferdig til å gå! Barna hadde fått beskjed om å komme til kl 08.00 og i god tid før åtte var vi klare til å gå ned til skolen. Men dette var nok en beskjed som kun gjalt kamerunere - for det var jo ingen barn der nede. Så Peder og jeg gikk hjem en tur før vi returnerte en time senere. Selv da var vi blant de første og det tok enda en time før festen var igang. Men det var fort glemt når det hele begynte.
Peder går i mellomklassen og de hadde forberedt både sang, ballett og sketsj. På balleten var Peder ganske så flott der han sto og prøvde å få med seg bevegelsene. Men det hele var egentlig ganske vanskelig når han hadde krone på hodet også - så til tider glemte han seg helt bort og bare så på folkehavet som kikket på han.

Etterpå spilte han engelen som kom med beskjed til gjeterne om at en Frelser var født i Davids by. Vi hadde øvd ganske mange ganger hjemme på det han skulle si, men allikevel trodde jeg ikke at han skulle gjennomføre med så mange tilhørere. Men det var ingen grunn til bekymring - han gjennomførte med stil. Tok mikrofonen og sa fram de to setningene han skulle si på fransk - da var både Doudou og jeg ganske stolte.

På slutten måtte jeg dessverre forlate festen, så jeg gikk glipp av den store overraskelsen - tradisjonell Bayadans i bar overkropp og blader rundt livet og på hodet. Heldigvis var det en fotograf tilstede, så vi får nok tilbud om å kjøpe noen bilder om noen dager!!

Godteposen som ble utdelt tilslutt gjorde jo festen var fullkommen og Peder var virkelig fornøyd da han ruslet hjemover. I morgen er det den norske skolen som skal ha avslutning og da er det noen andre som skal i vinden.

Peder og bestevennen Jean Marie

Misjonærmøte

Det er ikke bare sjokket etter besøksrekorden på askjer.blogspot.com som har fått blogg-oppdateringene til å vente på seg. Samtidig skal de sies at vi var veldig fornøyde med nesten tre hundre treff den første desember, da NMS’ julekalender ble dratt i gang. Saken er at vi hele forrige uke har vært opptatt med misjonærmøtet. Det var program fra onsdag ettermiddag til søndag kveld. Det var et bra misjonærmøte. Bibeltimene var det Hans Austnaberg, rektor ved Misjonshøgskolens praktikum, som hadde. Det var virkelig bra det han fikk formidle! Vi er glade for at han tok den lange og slitsomme veien for misjonærkollegiets skyld. Ellers var det mange ulike temaer som var oppe, blant annet ble det litt tid til generell drøfting av NMS’ program- og prosjektarbeid i Kamerun: Hvor er vi og hvor skal vi?

Under hele MM hadde barna eget opplegg. Blant annet var de på en sykkeltur de ikke så sent glemmer! På lørdag var det utflukt for store og små til Mballang. Det ble en finfin dag. På Mballang er det lett å kjenne på at livet i Kamerun er deilig!

Etter felles middag på Hotell Trancam hadde vi lysmesse i Millenniumskirken. Litt rart å feire gudstjeneste i en kirke som har to tusen sitteplasser når vi bare er 20-30 mennesker. Men det var bra, - fint å være sammen i norske gudstjeneste.

.

For dere som vil se flere ferske bilder fra den flotte kirken vår kan ta en titt på familien Bischlers blogg og lese om ordinasjonsgudstjenesten den 28. november.