Sitter her en litt sen fredagskveld og tenkte at jeg skulle oppsummere litt av ukas innhold og utfordringer. Det har vært en absolutt helt vanlig uke med arbeid og skole og således ikke noen flotte bilder eller store ord.
Uka begynte med forberedelser til andakt på Kirkens hovedkontor på tirdag morgen. Jeg føler ikke at jeg alltid har ordene i min makt og desto verre blir det på fransk. Men etter månedlige andakter gjennom tre år har jeg begynt å venne meg til det og ødelegger ikke lenger hele kvelden før jeg skal i ilden. Men som dere sikkert skjønner, det er ikke der jeg føler at jeg har de største gavene.
Etter andakten på tirsdag arbeidet jeg store deler av dagen på Den norske skolen. Jeg har ifra i sommer skrevet en god del dokumenter og reglement for skolen og har også prøvd å få på plass et kvalitetsikringssystem. Mye papirarbeid; tørt og teoretisk, men jeg tror at det vil gjøre skolen til et bedre sted å være. Det er nå ti elever på skolen og for øyeblikket er det vikingtiden som opptar de. Det lages skjold, armbrøst, spyd og pil og bue over en lav sko og det gjelder å ikke komme for nær enkelte av de!
Onsdag morgen skulle jeg endelig få en reperatør til å se på printeren min, slik at jeg igjen kunne komme igang med rgnskapsarbeidet. Det er ikke alltid så enkelt å finne folk som kan reparere tekniske ting, så derfor måtte jeg få tak i en mann fra Garoua (4 timer lenger nord). Men han fikk ihvertfall reparert mine problemer og også hjulpet noen av mine kamerunske kollegaer.
Hver onsdag har vi også pausekaffe. Alle som jobber på internatet samler seg til en kaffekopp og litt mat. Vi pleier å være mellom 5 og 10 personer tilstede og det blir alltid spennende samtaler om land og folk, kultur og forskjeller. Denne gangen måtte vi snakke om 8. mars og stoffet som mange kvinner mener at de må få av mannen sin. Det er nok en ganske vanlig oppfatning at får de ikke dette stoffet, så er ikke mannen glad i dem lenger. Noen kvinner tyr derfor til både vold og andre ting for å få dette stoffet. På mandag var jeg på besøk på sykehuset hos ei dame som hadde tatt masse piller fordi hun ikke hadde fått stoffet, heldigvis så det ut som om hun skulle klare seg bra og hun angret på det hun hadde gjort. Men i kampen hete blir det så viktig at det overskygger alt annet. Noen damer begynner nå å gjøre litt opprør mot dette. De sier ifra til mannen at de ikke vil ha stoffet eller så blir paret enig om at de bruker heller penger på noe annet dette året. Vi fikk en spennende prat og lærte litt nytt igjen!
På torsdag og fredag har jeg hatt ganske vanlige kontordager, selv om jeg idag måtte være kritisk overvåker av Jan Eriks pakking en liten time. Han skulle egentlig tatt toget fra Ngaoundéré på torsdag kveld, men onsdag fikk vi beskjed om at godstoget hadde sporet av og at det var usikkert når toget igjen ville gå. Hva gjør man da, når flyet man skal rekke går fredag kveld? Heldigvis var det tre nordmenn fra Rogaland Bondelag her ute som også skulle sørover. De leide derfor et lite småfly fra Yaoundé og i ettermiddag satte de kursen sørover. Har akkurat fått beskje
d om at Jan Erik nå er forbi alle kontroller og venter på å gå ombord i flyet til Brussel.
Som dere skjønner er han altså på vei til Norge. På grunn av at helsetilstanden er blitt litt dårligere i det siste, valgte legen hans i Norge å be han om å komme hjem til ny MR-undersøkelse. Han har fått mer smerter igjen når han beveger på hodet, men det er ingen dramatisk forandring. Han blir i Norge i ett par uker og så håper vi at han raskt returnerer tilbake til oss. Imens skal vi kose oss med misjonærmøte og også mange turer i bassenget!
Nå har jeg vært en uke i Norge. Uka har vært innholdsrik og travel. I perioder føler jeg at jeg som en litt omtåket kelner har løpt fra det ene til det andre. Men sannelig har jeg rukket mye på noen få dager. Undersøkelsene jeg kom til Norge for å gjøre gikk i rekordfort. MR-undersøkelse, fastlege og spesialist gikk på løpende bånd. Så kom ikke til meg for å klage på norsk helsevesen! Resultatene av undersøkelsene er sånn rimelig gode. I følge MR-bildene har det ikke skjedd vesentlige forandringer i nakken siden i sommer. Fastlegen min var litt bekymret for akkurat det. Nevrologen hjalp meg litt med å justere dosen smertestillende og det ser ut til å fungere. Han snakker stadig om kirurgi som en mulighet, men jeg har ikke en gang lyst til å tenke tanken. Vi håper dette kan leges på helt andre måter!
Jeg hadde returbillett til Kamerun fredag den 27. mars, men siden alt har gått så kjapt har jeg endret den slik at jeg heller reiser tirsdag kveld. Da rekker jeg kanskje misjonærmøtets avslutning og ”Norgeskvelden” på lørdag… - Jeg har nemlig noe sprell på lager!
.jpg)
.jpg)
