Førpåsketur

Vi er helt enige om at livet i Kamerun er mer enn godt. Men vi i familien er også enige om at hverdagene kan bli litt ensformige noen ganger. Det samme skjer hver dag, hver uke. Vi mangler muligheten til å si til hverandre at "i dag tar vi en tur til tante Erikka og onkel Ingar på Tolvsrød", eller "i dag overrasker vi farmor og farfar på Eik". Derfor trenger hele familien å komme seg ut noen ganger for å oppleve noe helt annet, og ikke minst gjøre noe sammen. Denne gangen gikk turen til en nasjonalpark som heter Boubandjida noen timers kjøring herfra. En flott plass som ligger så langt inne i bushen at en nesten ikke kan forstå det. De har et supert fransk kjøkken som tryller fram de herligste delikatesser. Til forrett den første dagen fikk vi froskelår. Vi synes det var supert! Da middagen var ferdig var klokken allerede over ti og mer enn 50 % av familien sov ved bordet. Da var det på tide å finne køya. Problemet var bare at det var så forferdelig varmt. Da vi kom fram i 17-tiden var det 43 grader i skyggen og vi hadde ikke følelsen av at det hadde sunket noe særlig i løpet av kvelden. Rommene var fine og sengene bløte, men det fantes verken vifte eller aircon. Ungene sov likevel som steiner. Det var verre med oss voksne. Vi lå der lys våkne og bare svettet. Vi syntes nok froskelårene begynte å hoppe i magen av og til også. Da var den eneste løsningen å stå opp for å dusje seg og sove en time eller to.

Guttenes håp var å se Baba Ladde (løve) før vi reiser herfra om noen måneder. Men den gang ei. Turen var på ingen måte forgjeves av den grunn! Vi fikk se mange flotte dyr; giraff, bøffel, elefant, villsvin og en haug av ulike typer antiloper. Her er noen av dyrene vi så:

Etter to netter i nasjonalparken var vi klare for Ngaoundéré igjen. Det skal sies at den andre natten sov vi mye bedre. Regnet som kom var med på å dempe den intense heten litt. Det var alle glade for! På veien hjem tok vi turen innom noe ganske eksotisk; dinosaurus-spor. Da vi etter en liten fottur kom fram til sporene, satte vi oss ned for å nyte påskemarsipanen som vaktmester Brekkeby hadde sendt oss. Da vi hadde sittet i to minutter på steinene svei varmen så i rompa at marsipanen måtte nytes stående! Sporene er store som truger og veldige tydelige. Se bildekollasjen nedenfor. De er visstnok omtalt i en utgave av tidskriftet National Geographics.

Vi har vært i kontakt med noen av seniormisjonærene her i Kamerun angående disse sporene, og ingen kan huske å ha sett levende dinosaurer her i landet. Det må bety at disse dyrene allerede var døde da våre mest drevne kolleger ankom feltet!

Selve påskedagene tilbringes her i Ngaoundéré. Fjellpåske, med andre ord. Hvem andre feirer vel påske på 1200 meter over havet? Campus er nærmest folketom, folk har dratt ut på tur. Jan Erik forbereder preken og påskegudstjeneste i Burkina og er av den grunn litt fjern i blikket om dagen. - Som i gode gamle dager... Ellers er alt som vanlig!