- Ikke les bare overskriften!

Ved kveldsmaten i går snakket vi om noe jeg (JE) hadde lest i avisen tidligere på dagen. Det var Johannes Borgenviks (83) hjerteskjærende historie; Faren hadde på nytt reist til Madagaskar og moren dro på ti-årsdagen til Johannes. Gutten ble ble igjen på Solbakken i Stavanger. Krigen kom, og Johannes skulle bli 21 år før han så foreldrine sine igjen. - Tenk på det, sa jeg og henvendte meg til Gregor og Einar.

Jeg fikk ikke den reaksjonen jeg ventet. Gregor kom tydeligvis på en annen tanke i samme øyeblikk. Han dultet borti Einar og sa: - Ja, det har jeg glemt å fortelle deg, Einar. Visste du at vi to sannsynligvis kommer til å bli ganske rike...? Jeg har lest i avisa at misjonærbarn kommer til å få millionerstatning. - Og vi er jo misjonærbarn! Tydelig stolt smiler han fra øre til øre.

Stine måtte gi "misjonærbarna" en liten innføring i hva avisartiklene egentlig handlet om, og forklarte litt om at en del misjonærbarn på internat ikke har hatt det så bra opp gjennom historien. "Men hvis ikke vi er misjonærbarn, hva er vi da?" utbryter Gregor og slår ut med armene i kjent stil. Det lure smilet avslørte at han allerede hadde skjønt hvordan dette henger sammen. Han lo og vi lo, det ble faktisk ganske morsomt!

Vi håper at det ikke på noe tidspunkt skal bli nødvendig å gi så mye som et øre i erstatning til våre gutter. Snarere håper vi at de resten av livet vil bære med seg Kamerunoppholdet som noe positivt og verdifullt, som en ressurs. Samtidig vet vi så alt for godt at det er mange som fortjener en oppreisning for en ødelagt barndom.

Gregor lærte om ikke annet to ting; Les litt mer enn bare overskriften og; fremtidig rikdom må han nok sørge for selv!