Julaften hadde vi norsk gudstjeneste i bønnehytta, der var det stappfullt. Omtrent 30 mennesker var til stede. Da kom både julefryden og julestemningen dalende. Senere gikk vi hjem og spiste vår ribbe som bare noen dager før hadde gått rundt på egne ben. Takket være Stines, Hermans og Oddveigs kokkekunster ble det et herremåltid. Så var det tid for julegaver og guttene var i storslag. Gjestene hadde med seg så mange gaver fra familie og venner at vi voksne nesten er litt skamfulle. – Men tusen takk for alt sammen!
Klokka 23 hadde vi en samling rundt bålet der vi sang julesanger sammen med vaktene på stasjonen. - Fransk, norsk og fulani i skjønn forening. Faktisk ganske eksotisk under Afrikas stjernehimmel! Vi skjønner litt av hvordan det må ha vært å være ute på ”markene for å holde nattevakt”!
Her er folket på vei hjem fra en feiende flott 1.juledagsgudstjeneste. – Ser vi ikke glade ut…?
I en mørk høstkveld for et par måneder siden satt vi og skrev ”ønskeliste” til familien i Norge. – Hva ville vi få ut til jul? Hva savnet vi mest? Da vi hadde ramset opp alt det vi kunne tenke oss tenkte vi: Hmm… kanskje mokkabønner hadde vært godt…? Resultatet er at vi har fått så mye mokkabønner at vi ikke vet hvor vi skal gjøre av alt. - Jeg mener; det er jo ikke SÅ godt! Vår bekymring er nå om det i det hele tatt er mokkabønner å få tak i Norge etter det bønneraidet familie og venner har vært ute på. - Kan vi vente oss et opprør fra aldershjemmene som ikke får tak i julebønnene sine dette året?
Dagen vi har ventet på var endelig kommet og det ble mange klemmer og omfavnelser på jernbanestasjonen. Så bar det hjem til middag. Deretter ble koffertene åpnet og ut veltet det julegaver, saltpølse, kaviar, leverpostei, Torosupper og haugevis med godteri. Julemusikk, julekort og mange hilsener og overraskelser fra kjente og kjære i Norge. Det ble nesten for mye av det gode!
Gutta trekker kanskje et pledd over seg og later som om det er litt kaldt og koser seg hver kveld sammen med skomaker Andersen. Det er mangt og mye som har skjedd i verden siden 1979 da serien var ny, men julestemning blir det hvert fall i stua. At julestemningen noen ganger forsvinner i det tv’en skrus av og vi oppdager at vi er i tropene, ja det er i hvert fall ikke skomakerens feil…
Lørdag 2. desember har Oslo og Nore, begge de to lokalmenighetene vi har et spesielt nært forhold til julesalgsmesse. Vi er glade for å være deres utsendinger og ønsker dere lykke til med dagens dyst. Med deres fokus på misjon er det mulig for oss å gjøre denne tjenesten her vi er i Kamerun. 
Men en ettermiddag på Mballang gjorde under for fotballferdighetene til Jan Erik.
Jeg hadde en kjempekoslig kveld sammen med ettåring Anette, haldinger Kari Helene og Astrid Katrine og amerikanerne Katty og Debbi. Nå kan dere ha gjettekonkurranse om hvem som er hvem!
.jpg)
