Vel hjemme

- Morgenstemning i Likok -

Planlegging i Afrika er alltid et litt risikabelt prosjekt. Det er litt som i Yatzy, - noen ganger vinner du og noen ganger taper du! Første dagen av turneen gikk som smurt. Brevene som var sendt her fra byen, via busser, markeder og kjentes kjente hadde kommet vel frem til rette vedkommende. Alle stedene vi kom til var vi ventet og vi ble godt tatt i mot. Noen menigheter var ganske så små, der kirken var et stråtak uten vegger og med stokker som benker. Andre steder var det mange mennesker og de hadde bygd fine kirker. Overalt hvor vi kom møtte vi en takknemlighet og glede som bare var helt fantastisk. I den bitte lille landsbyen Lewa-Faro fikk vi blant annet en hane som gave. Hanen ble bundet på biltaket og den fikk en siste luftetur før den havnet i gryta hos min preste-nabo.

Sent fredag kveld mottok vi et brev om at de fleste stedene vi skulle besøke lørdag og søndag ikke var riktig klare. Vi kunne ikke annet gjøre enn å returnere ett snaut døgn før planlagt. Vi hadde allerede rukket mye og truffet mange mennesker. Åtte gudstjenester i løpet av 24 timer tar på! - Selv for oss med over middels kirkekondis. Men det var fra ende til annen en stor opplevelse for meg å være med på.

For meg var denne turneen ”Afrika”. Ja, dette var SÅ Afrika at det var som nappet ut av en av Rolf Ekenes sine fargerike bøker! Veiene var like humpete og folket var like takknemlige, glade og engasjerte.

Men etter ett opphold i bushen er det alltid godt å komme hjem til familien og kunne sove i sin egen seng, - uten lopper og lus!

- Kvinnen ved brønnen i Likok grytidlig lørdag morgen -