Kjøttdisken

Det går sjelden mange timer mellom hver gang det er noen som tilbyr sine tjenester på døra hos oss.
En dag da jeg var på vei ut av døra for å se om Peder fortsatt befant seg i nærområdet kom det en mann trillende på en trillebår. Den var dekket med en stor papirsekk. Etter den omstendige hilsingen som man utfører i dette landet lurte han på om jeg kunne tenke meg litt grisekjøtt. Jo, gris hadde ikke vært dumt...
Han løftet på papirsekken og der lå hele grisen i trillebåra med beina sprikende til alle sider.

Ja, jeg kan innrømme det; jeg er av den typen som synes at det er helt greit å kjøpe et kjøttstykke i butikken, men vil helst ikke tenke på hvordan en levende gris har blitt til et stykke kjøtt!!

Så nå var gode råd dyre hvis det skulle bli noen gris på oss. Jan Erik kom heldiggris til unnsetning, selv om han ble dratt opp av sin noe uvanlige middagslur. Et stykke av grisen ble veid, prutingen foregikk så lenge som det er anstendig og kjøttet var vårt. Nå skulle det bli svinekjøtt for første gang siden vi kom hit til Ngaoundéré. Resten av kvelden var Jan Erik slakter, og det ble både skinkestek, skinkebiff og wokkjøtt. Og den som klager på at det er så mye fett på grisen, har ikke sett min mann skjære opp kjøtt!

Det beste av alt er jo at alt det som han skjærer bort, er det som kamerunesere synes er aller best. Derfor ble det flere andre familier som også hadde fest med svinekjøtt den dagen!