Vi var så heldig å bli invitert i bryllup nå i august. En av de nyutdannede prestene skulle gifte seg og begivenheten skulle finne sted en times kjøring herfra, i familien Kaldhols store sted Mbé. Alle offentlige vigsler skjer på rådhuset, men mange velger en kirkelig velsignelse etterpå. Vi bestemte oss for å komme til den kirkelige velsignelsen, fordi rådhuset som regel kun er en eneste lang oppdragelse i venting.
Vi skulle ha med oss noen kamerunesere som var lykkelig over å få en gratis reise. De hadde vi innprentet at vi skulle reise kl 14.30 og det betød at de måtte innfinne seg da og ikke en time seinere som er kamerunesisk normaltid. Da klokka var slagen stod alle kameruneserne klare, men hvor var pastoren. Han sprang rundt og lette etter klut og vann. For dressen hadde ikke vært i bruk på nesten et halvt år og var full av mugg.... Ja, det lønner seg visst ikke å ha flere klær enn de man til enhver tid kan kle seg i!
Vi kom oss avgårde litt etter tida, men rakk velsignelsen med god margin. Rakk til og med noen runder med omvisning av landsbyen. Velsignelsen var en flott opplevelse med masse mennesker, flott korsang og et alvorstynget brudepar. Etter kirken var festen i et klasserom i nærheten. Da var det først å koble inn aggregatet, for strøm er det selvfølgelig ikke i denne landsbyen. Etter sigende stemte befolkningen på feil parti til valget, og sånn blir det ikke strøm av! Men lys ble det og mat i massevis. Her var det røket fisk, grillspyd, koskos, salater og kjøttboller. Vi spiste med god appetitt og det var det flere andre som gjorde også. Kamerunesere har den rangordning ved matbordet at de gamle får først, fordi de spiser ikke så mye. Tilslutt får ungdommene og da skrapes fatene - uttrykket: Nei, takk jeg er mett er det sjeldent bruk for!
Etter som vi er blitt fortalt er ofte bryllup en litt kjedelig og langtekkelig affære, men her var det fart på sakene. Kanskje fordi representanten til NMS, Ranveig hadde en finger med i spillet. Det var gaveoverrekkelse, noen leker, taler og dans. Det er ikke alle bryllupsgjestene som har råd til en gave, men de fikk noen glass og litt penger. Pengene fra oss skulle gå til innkjøp av et par plaststoler - som vi tror kunne komme til nytte.
Fordi det å være prest i kirken her innebærer et liv langt fra luksus. Vi hadde sett at de flyttet inn i en prestebolig rett før bryllupet og flyttelasset inneholdt kun en madrass og en liten kommode, i tillegg til klær og litt kopper og kar. Kamerun virker av og til uendelig langt fra Norge!!!
4 kommentarer:
Hei!
Det var en flott beskrivelse av bryllupet. Kan jo bare ane hvordan dere hadde det. Livet i Kamerun virker ikke kjedelig. Bare gleder meg til å besøke dere.
Hilsen og stor klem til dere alle alle fra Inger Lise
var det etienne momtott?
Der skulle jeg likt å være med!
dankel
Riktig, Dankel. - Etienne. Stine hadde visst anonymisert brudeparet. Uvisst av hvilken grunn. Men lov meg det, unge Dankel, si fra i god tid før du gifter deg!
det skal jeg love! Dere skal selvsagt ikke gå glipp av den bryllupsmiddagen. Det blir maiscouscous og peanøttsaus til dere, slik at dere ikke skal måtte tilpasse dere for fort til norsk kultur og skikk. Eller kanskje jeg skulle foreta bryllupsmiddagen under tellofossen? hm.
jeg skjønner nå hva jenter mener når de snakker om at de må planlegge bryllupet.
Men akkurat nå spørs det om jeg ikke skal sette inn mer krefter på å planlegge kjæresten?
Legg inn en kommentar