Dette året bestemte Den norske skolen i Kamerun (DNS) seg for å undersøke om det var mulig for de også å gå i tog på Ungdommens nasjonaldag slik alle andre skoler i hele Kamerun gjør. Skolen tok kontakt med Ecole Privée Protestante og fikk høre at DNS var hjertelig velkommen med i toget. Ingen hadde vel sett for seg at en liten masjering skulle by på så store utfordringer. Men i Kamerun går man ikke bare etter hverandre som en hvilken som helst saueflokk. Nei, her er det marsjering på rekke, med lik avstand både foran, bak og på siden.
Selvfølgelig bød det på visse problemer, så en lærer fra Ecole Privée har kommet til DNS et par ganger for å holde spesialøvelse med de norske. Ikke for det, de kamerunske barna har vel øvet i godt over en uke nå og har latt skole være skole. DNS valgte en annen linje.
I dag var dagen kommet og hos oss var det to spente gutter som gikk på skolen. -Ville det bli fiasko?
En god del av oss foreldrene var også tilstede og fikk en fin plass på tribunen hvor vi kunne bivåne det hele.
Selvfølgelig skulle vi jo ta bilder av våre håpefulle, men det ble høflig men bestemt avvist. Her var det kun lov å fotografere for de som hadde avtale med pressegruppen. Jeg (Stine) synes at det var litt synd, så etter en liten stund med høflig samtale med en politimann og en annen kameruner fikk jeg plutselig beskjed om at pressekort kostet 3000 f cfa, og da kunne jeg fotografere så mye jeg ville.
Jeg var jo ikke sen om å kjøpe dét kortet, og siden kunne jeg bevege meg overalt og ta bilder av det jeg ønsket. Noen hintet visst litt om kvinnelist...
Men jeg fikk ihvertfall panoramaplass når DNS kom marsjerende forbi. De var så flotte og gjennomførte med stil. De fikk til og med applaus fra scenen.
Men det var jo virkelig vanskelig å holde orden på avstanden, svingen med armene og å gjøre høye kneløft på én og samme tid, så jeg synes at de fordelte oppgavene godt seg i mellom. Etterpå kunne de kose seg med makkala og kamerunsk godis mens de så på de høyere utdanningene og idrettsklubbene som marsjerte forbi.
Alle marsjerer forbi guvernøren og lamidoen, gjerne med sang eller dans. I årets tog var det også et lite musikkkorps, litt synd at den eneste trompeten var falsk, men hva gjør vel egentlig det?
Dagen ligner litt på vår 17.mai med tale, marsjering og ikke minst masse mat som kan kjøpes. Her er det is, brus, godis, stekt kjøtt i lefse, fylte baguetter, kaker og masse annet som kamerunerne setter pris på. I tillegg er det små gateopptrinn, vi fikk med oss et slangetemmer-show.
Dette året bestemte Den norske skolen i Kamerun (DNS) seg for å undersøke om det var mulig for de også å gå i tog på Ungdommens nasjonaldag slik alle andre skoler i hele Kamerun gjør. Skolen tok kontakt med Ecole Privée Protestante og fikk høre at DNS var hjertelig velkommen med i toget. Ingen hadde vel sett for seg at en liten masjering skulle by på så store utfordringer. Men i Kamerun går man ikke bare etter hverandre som en hvilken som helst saueflokk. Nei, her er det marsjering på rekke, med lik avstand både foran, bak og på siden.
Selvfølgelig bød det på visse problemer, så en lærer fra Ecole Privée har kommet til DNS et par ganger for å holde spesialøvelse med de norske. Ikke for det, de kamerunske barna har vel øvet i godt over en uke nå og har latt skole være skole. DNS valgte en annen linje.
I dag var dagen kommet og hos oss var det to spente gutter som gikk på skolen. -Ville det bli fiasko?
En god del av oss foreldrene var også tilstede og fikk en fin plass på tribunen hvor vi kunne bivåne det hele.
Selvfølgelig skulle vi jo ta bilder av våre håpefulle, men det ble høflig men bestemt avvist. Her var det kun lov å fotografere for de som hadde avtale med pressegruppen. Jeg (Stine) synes at det var litt synd, så etter en liten stund med høflig samtale med en politimann og en annen kameruner fikk jeg plutselig beskjed om at pressekort kostet 3000 f cfa, og da kunne jeg fotografere så mye jeg ville.
Jeg var jo ikke sen om å kjøpe dét kortet, og siden kunne jeg bevege meg overalt og ta bilder av det jeg ønsket. Noen hintet visst litt om kvinnelist...
Men jeg fikk ihvertfall panoramaplass når DNS kom marsjerende forbi. De var så flotte og gjennomførte med stil. De fikk til og med applaus fra scenen.
Men det var jo virkelig vanskelig å holde orden på avstanden, svingen med armene og å gjøre høye kneløft på én og samme tid, så jeg synes at de fordelte oppgavene godt seg i mellom. Etterpå kunne de kose seg med makkala og kamerunsk godis mens de så på de høyere utdanningene og idrettsklubbene som marsjerte forbi.
Alle marsjerer forbi guvernøren og lamidoen, gjerne med sang eller dans. I årets tog var det også et lite musikkkorps, litt synd at den eneste trompeten var falsk, men hva gjør vel egentlig det?
Dagen ligner litt på vår 17.mai med tale, marsjering og ikke minst masse mat som kan kjøpes. Her er det is, brus, godis, stekt kjøtt i lefse, fylte baguetter, kaker og masse annet som kamerunerne setter pris på. I tillegg er det små gateopptrinn, vi fikk med oss et slangetemmer-show.
.jpg)
.jpg)
1 kommentar:
Det var skikkelig masjering må jeg si! De prøver å holde orden på rekkene på Moe 17. mai men må nok se seg slått hardt ned i støvlene av dette...!
Irene
Legg inn en kommentar