Skiltet og den gode vennen

- Jeg kunne bare ikke dy meg! Ta det ikke ille opp!

Langs en av det veiene jeg kjører jevnlig holder det til en original type. Han har ikke klippet håret sitt på lenge og klærne er det så som så med. Noen ganger går han aldeles naken. Folk kaller ham en ”fou”. Uttrykket betyr ”gal”; jeg har aldri blitt fortrolig med det ordet. På den annen side kan jeg vel ikke påstå at mannen i veikanten er helt A4. Det mangler det nok svært mye på.
Men det er én ting jeg har lagt merke til: Han har et veldig nært og godt forhold til et skilt som står der så ensomt i veikanten. De har liksom funnet hverandre de to. Da jeg kjørte forbi for noen måneder siden stod mannen og strøk så kjærlig på skiltet. Neste gang hadde han kledd opp vennen sin med en lang grønn frakk. Siste gangen jeg passerte var skiltet litt lettere antrukket; med en riktig stilig lyserosa singlet. Jeg bare MÅTTE ta et bilde.

Som så ofte ellers måtte jeg smile midt i galskapen. Skjønt, bare morsomt var det vel ikke, det gav meg også en tankevekker. Mannen viste tross alt at han ville noe godt i forhold til omgivelsene sine. Han ville være god.
Kanskje det kunne være dagens oppfordring til oss om å være ekstra gode med de rundt oss.

For hva vet jeg… - Kanskje har du også en venn som er skilt…?

Jan Erik Askjer; Ngaoundéré, Kamerun