Palmesøndag, Kamerun 2008

Må nesten dele noe jeg opplevde i dag; jeg kom nettopp inn døren.

Rett før klokka 15 måtte vi skyve i gang den gamle Toyota Hi-lux’en. Det bar til bydelen Burkina. Der ventet hundrevis av mennesker. Den hjemmesnekrede kisten ble plassert på lasteplanet. Kvinnene ropte og gråt. Skrikene gikk gjennom marg og bein. Mennene tørket stille tårene mens et kor av ungdommer sang farvel-sanger til den døde.

Jeg gjør meg klar for å kjøre mot gravlunden utenfor byen. På nytt må bilen skyves i gang. En håndfull menn setter seg på lasteplanet rundt kisten. Folket som står igjen gråter, synger og vinker. Bilen setter seg i bevegelse og etterlater seg en sky av blåsvart røyk. Dette er Marcs siste reise i denne verden. Framme på gravplassen venter 12-15 unge gutter. De står der med hakker og spader. De er sinte og slitne, de kjefter og skjeller. De har ventet siden klokka ti. De hadde ikke før plassert kisten i graven før de tok spadene fatt på arbeidet, og det røde jordstøvet virvlet opp alle veier. En vaktkollega iført G-sportgenser hever stemmen og ber om litt stillhet. Han ber en bønn. Han takker for alt godt Gud gir oss. Han priser Gud for Kristi oppstandelse og hans seier over døden. Han takker for håpet om det evige liv. Han ber for enken og barna. Om at de må få krefter og hjelp til å komme gjennom den vanskelige tiden. Forsamlingen stemmer i et unisont ”amen”.

Marc jobbet som vakt her på stasjonen, han var ansatt i den amerikanske misjonen. Sist onsdag var han på vakt. I går ettermiddag døde han. 42 år gammel. Igjen sitter kone og seks barn. Den eldste er 13 år, den yngste ble født fem dager før pappaen døde. Det er til å grine av mindre!

Midt i fortvilelsen mister ikke Guds menighet håpet, men klynger seg til den korsfestede og oppstandne som skaper mening - selv i meningsløsheten. I kraft av påskens mektige under synger vi med barnlig frimodighet sangen som kristne har sunget gjennom nesten tusen år: "Solsangen" av Frans av Assisis fra 1225 (nr 281, vers 7 og 8 i Norsk salmebok):

Takk, gode Gud, for søster Død,

den siste hjelper i vår nød.

Hun kjører vognen stille frem,

når det er kveld og vi skal hjem.

Halleluja, halleluja. Takk for alle dine under.

Syng, dag og natt! Syng, hav og jord!
Vi priser Gud i samstemt kor:
Du er så rik! Du ser oss nå,
du bøyer deg mot alle små.

Halleluja, halleluja. Takk for alle dine under.