Tristesse

I denne hytta har jeg bodd de siste nettene. I hytta ved siden av bodde det en gruppe kvinner og barn som hadde søkt husly hos den lokale presten. Kvinnene er nomadefulanere, også kalt Mborourouer. De bor noen måneder på hvert sted og følger ellers bevegelsene til kvegflokkene sine. For tiden bor disse folkene sju kilometer unna der vi befant oss. Dagen før hadde en gruppe på tolv landeveisrøvere kommet og kidnappet to av barna deres. Bandittene forlangte selvsagt løsepenger; tre millioner francs CFA for hvert barn (mellom 30 og 40 tusen NOK eller verdien av åtte-ti okser). Hendelsen forårsaket sjokkbølger i familiene og for sikkerhets skyld ble kvinner og barn sendt til nærmeste landsby. Presten åpnet sin gjestehytte og sørget for mat og vann til de ulykkelige. Det er umulig å skjønne at ondskapen skal gå ut over totalt uskyldige småbarn. Like uforståelig er det at folk kan få seg til å gjøre hva som helst for penger.


Det siste jeg hørte da jeg dro var at ett av barna var frigitt og at politiet hadde arrestert fire personer. Fremdeles er ett barn i kjeltringenes hender og fremdeles sitter mor, far og søsken i bunnløs smerte.
- Må Gud forbarme seg over denne syke verden!