Båt, - det er fali’ det…!

En søndag var vi på Mballang sammen med familien Abdoulaye. Sykehuspresten kastet rundsnippen og trakk i shorts og fruen i sporty turantrekk. Turens høydepunkt var runden med båten. Eller "chaloupe" som de sa. For samtlige i hele familien var det første gang de satte sine bein i en båt. Det ble en spennende opplevelse. Pasteuren, sønnene Bono og Gallus samt Gregor var i første pulje. Skipperen var landkrabben fra Eik. Hans oppgave var å holde alle de fire Yamaha-hestene i tømme. Det var ikke lett kan du tro... Guttene hadde mest lyst til å stå oppreist, ja danse av glede i båten. Å henge utenfor kanten og kjenne på det deilige vannet ble et akseptabelt kompromiss.


Det morsomste var å få med seg Madame Germaine til sjøs. Hun var først så redd at hun hadde bestemt seg for å la det være. Med en litt uheldig badeopplevelse fra barndommen i bagasjen, pluss den kamerunesiske tanken om at vann er bolig for onde ånder var ikke en båttur særlig fristende for henne. Men hun lot seg til slutt overtale. – Og det hele ble en lang seiersrunde! Det var jo ikke farlig! Det var tvert i mot ”agréable” - hyggelig, eller ”magnifique” – storslått, som hun sa! ”Her bor vi mindre enn en halvtimes biltur fra dette vidunderlige stedet, og dette har vi aldri sett eller opplevd før”.

På veien hjem måtte foreldrene pålegge guttene sine å ikke skryte FOR mye på skolen dagen etter. De mente det var stor fare for at båtturen ble tema både her og der den kommende uken.
Det skulle da bare mangle! Sånn så Peder ut da han ikke fikk lov til å være med på den siste båtrunden. Da var båten full og det var ikke flere ledige redningsvester. Det som er fint med Peder er at sinnet går over etter max 30 sekunder… - Et eksempel til etterfølgelse