Bibelkurs i Nom Kandi

Så er den første uka av bibelkurset i Nom Kandi tilbakelagt. Landsbyen ligger ca åtte mil nordøst fra Ngaoundéré i retning Toubouro. 20 engasjerte studenter i alderen 19 til 40 år deltok på kurset i regi av Centre de formation Biblique décentralisée. De fleste er jordbrukere og livnærer seg av å dyrke bomull. Det var en glede å starte kurset og merke begeistringen fra studentene over å kunne konsentrere seg om bibelfag. De noterer som best de kan og stiller spørsmål så fort muligheten melder seg. Hver dag startet med felles frokost klokka 07.30 og dagen fortsatte helt til den siste forelesningen som sluttet klokka 18. Det var noen hektiske dager fulle av mening og innhold. Vi tar sikte på å ha neste undervisningsbolk i slutten september. Om to år har folket kommet gjennom det oppsatte programmet og kan motta sin diplom. Starten lover godt og la oss håpe at det fortsetter på samme måte.

Dessverre hadde jeg lagt kameraet hjemme, så vi fikk vi ikke tatt noe ”klassebilde”. Det er flere enn meg som er lei seg for det. Til venstre ser dere bilde av presten i Nom Kandi, Nanawa Bello, som poserer utenfor sin katedral. På bildet under er jeg hjemme hos landsbysjefen, Hamidou Paul Bertram. Han har en fortid som katekist og evangelist. Han sa at misjonærene i dag ikke er som de var før. Han fortalte at han sammen med Bjørn Bue (senere biskop i Stavanger) hadde vært med på en evangeliseringsturné der den gode Bue hadde leid inn ikke mindre enn sju helikoptre for å nå ut til avsidesliggende landsbyer. Jeg måtte si til landsbysjefen at jeg nok ikke kan matche turbomotoren Bjørn Bue når det gjelder helikoptre. Ikke er jeg sikker på om jeg ville det heller… Så må man heller finne seg i å være en blek skygge av fortidens storheter. Like fullt har jeg mer enn noen gang tro på det vi holder på med. Undervisning til lekfolk er min viktigste oppgave for tiden og jeg håper at vi over tid skal se at arbeidet bærer frukt. – Selv uten sju helikoptre!

Kulturtilpassning på barnerommet

- Det er ikke fullt før det renner over. ..

Evaluering

Tidlig mandag morgen stilte vi opp litt nervøse og ikke minst spente på hva dagen og spesielt evalueringen skulle bringe. Til opplysning var da evalueringen blitt utsatt noen dager og vi hadde ihvertfall hatt litt tid til å tenke.

To doktorer i teologi og en regnskapssjef møtte oss, og vi følte at både orda satte seg fast i munnen (de som kom så langt) og resten stoppet opp i hodet.

Evalueringen ble ledet av Mme Pricille, doktor i teologi, som arbeider ved et teologisk fakultet i Yaoundé. Hun var rolig og hadde tydelige og greie spørsmål, så vi ble etterhvert litt varme i trøya, og da kom ordene litt lettere også. Vi fortalte om bibelskolen, hvordan den drev opplæring av lekfolk, hvordan økonomien var og hvilke visjoner vi hadde for det videre arbeidet.

Jan Erik fortalte levende om visjonen han har om å videreutvikle bibelskolen til et landsdekkende konsept, med å dyktiggjøre den vanlige kristne til å bli bevart i troen og vinne nye for Jesus.

Vi følte at de lyttet interessert og var ganske fornøyde når evalueringen var over. Nå gjenstår for oss bare å se rapporten, vi håper at den ikke sier noe helt annet??

Da klokka klang....

Nå finnes det ingen skoleklokka på Den norske skolen, men allikevel starter skolen ganske presis kl 08.00. For pensumet er det samme enten Gregor og Einar går på skole her eller i Norge.

Denne våren har det vært spesielt hektisk på skolen. Vi reiser jo til Frankrike i mai og da må jo skolen være ferdig for i år. Så de har vært ganske mange timer ekstra på skolen, men nå er det gjort!

Det er stille på Den norske skolen nå. De tre amerikanske barna, Spencer, Jenna og Maddi har reist til Yaoundé og setter om kort tid kursen for Norge! Ja, du leser rett - de tar ferien sin i Norge før de reiser tilbake til USA for godt! I Norge skal de bli guidet rundt av Johannes Nyhamn - forrige læreren som var her! For Gregor og Einar var det trist med enda en avskjed, men samtidig vet de at om noen måneder er det aldeles ikke stille på skolen lengere.

Mest sannsynlig vil det bli 11 elever på skolen til neste år og alle snakker norsk! Det blir mange ifra 1-5 klasse, så verden kommer til å bli annerledes.

Men de har hatt ett strålende år i år også. De er jo heldige som har en lærer helt for seg selv. Akkurat idag var de opptatt med å lese et spennende eventyr og etterpå var det matte som stod på programmet. Gregor skulle ha en liten prøve i 9-gangeren og Einar skulle jobbe med 12-tallet.

Til dere nye som kommer: Dere er hjertelige velkomne, vi gleder oss til å bli kjent med dere!

En helt vanlig dag på jobben

I dag er det en helt normal arbeidsdag. Vi sitter vegg i vegg og holder på med hvert vårt. Så langt en ganske rolig dag, ikke en eneste som har kommet innom for å ”forstyrre”. Men så er klokka bare ni. Det er ikke så ofte man får ro til å gjøre det man hadde tenkt. Sånn er livet her i landet. Kjedelig er det hvert fall ikke.

I dag sitter Stine opptatt med å gjøre opp regnskapet for ”Hald-åringene” som akkurat har reist hjem. Før dagen er omme skal det føres enda mer regnskap og referat fra gårsdagens skolestyremøte skal ut i løpet av dagen.

Jan Erik sitter og svetter over bøkene; forberedelse til søndagspreken i Stasjonskirken. Han legger også opp plan for neste ukes oppstart av CFBDs bibelkurs i Nom Kandi. Det er 40-50 som har meldt sin ankomst så det virker lovende. Nom Kandi er uten telefonforbindelse så derfor må all kommunikasjon gå pr kurerer. Sant å si litt tungvindt.

Dessuten er i det i løpet av dagen varslet en såkalt evaluering av bibelskolen. Det er kommet et team som skal se på flere av kirkens teologiske undervisningsenheter. Teamet består av folk fra Stavanger, Yaoundé, Ngaoundéré og andre byer i Kamerun. På mandag fikk vi beskjed om at de også skulle evaluere vårt senter. Det føyer seg elegant inn i rekken av overraskelser i denne jobben. Det føles nesten som en eksamen. Men vi får ta det som det kommer.

- Så var det ikke en helt vanlig dag på jobben likevel! Som alltid!

Påskebesøk

Siden sist oppdatering på bloggen har det skjedd mye her. Vi har vært travle pluss at nettet ikke har vært helt patent. Lørdag for to uker siden fikk vi besøk fra Norge. Da kom Jan Eriks søstere Inger Lise og Berit med barna Therese, John Fredrik og Kristin. De har allerede reist og er etter hva vi forstår vel hjemme i Norge. I løpet av oppholdet deres i Kamerun har vi sammen sett og opplevd mye. Men det har også blitt noen lange kvelder med tid til prat og gjensidig oppdatering. Etter nesten to år hadde vi mye å snakke om.

Mandag i den stille uke hadde vi fått audiens hos Lamidoen (tradisjonell konge) i Ngaoundéré. Alle mann dresset seg opp og vi ble godt mottatt i Lamidoens ”besøksrom” i friluft. At stemningen var direkte avslappet kan vi vel ikke skryte på oss men vi pratet om løst og fast og han lurte på hvordan gjestene likte Kamerun og hvordan de syntes det var å reise i dette landet. Litt mer fart i samtalen ble det da jeg viste ham noen bilder fra ulykken på Dang i oktober i fjor. Jeg hadde med bilder fra byggeplassen, sykehuset og evakueringen på flyplassen. Opp gjennom årene var Njell regelmessig hos Lamidoen. Kongen hadde imidlertid ikke fått med seg at han hadde falt og blitt lam fra brystet og ned. Lamidoen ble oppriktig lei seg over å høre om ulykken og bad meg hilse Njell så mye.

Dagen etter gikk turen til Maroua og mot safari i Wasa. Vi dro sammen med Tor Marius, Store-Einar og hans familie som også var på besøk. Et hyggelig reisefølge fra begynnelse til slutt. Der oppe i nord fikk gjestene våre virkelig testet varmen, noen dager var det etter sigende 49 grader i skyggen. Det er ikke bare litt for mye for en nordmann. Men opp til flere av oss fikk rom med aircondition. De andre sov, som de sa, ”mange ganger og på mange måter”. Etter en dag i slik varme er det godt med en ”kald” dusj, se bare hvor Peder koser seg! Rett før vi kom til Garoua fikk vi hilse på en av flodhestene som bor i elven under veien. Tor Marius og noen andre tøffinger tok sjansen på klappe beistet mens den ble matet av en lokal helt. I nasjonalparken fikk vi se giraffer, sjakaler, forskjellige typer antiloper, struts, aper, mange typer fugler og etter en strabasiøs jakt en flokk elefanter. Det var spennende opplevelser for alle, både for de i bilen og for de som satt på taket.

På vei tilbake overnattet vi på et deilig sted i Garoua til tross for at badebassenget der holdt høyere temperatur en kroppens egen. Med gode senger og effektiv aircondition kunne alle slappe av og nesten forsove seg til frokost klokka 10.

Vi kom tilbake til Ngaoundéré til selve påskefesten. Påskemorgen startet med en tidlig frokost og ikke minst velfylte påskeegg fra mormor i Furua. Videre feiret vi påskedag med gudstjeneste på sykehuset. Der var det fullt hus; noen hundre menighetsmedlemmer, seks kor, ti barnedåp, sju voksendåp og ti personer som ble konfirmert. En kamerunesisk påskedagsgudstjeneste preges av nærmest ”utagerende” glede og begeistring over den oppstandne Kristus.

– Kristus er sannelig oppstanden!