Coq [kokk]

Folk her i Kamerun snakker ikke mye om jul, - ennå! Så langt har vi ikke sett én eneste julereklame, her har vi selvfølgelig ikke antydning til julegater og at julegaver er noe som skal kjøpes inn er ”alle” lykkelig utvitende om. Livet går rett og slett som vanlig. Det eneste førjulstegnet vi har sett er at Nissen har kommet. Det er bare det at han (en tidligere misjonær) drar tilbake til Danmark i god tid før jul! (Uff, den var bløt…!)

En dag i forrige uke satt jeg (JE) og snakket med en nasjonal kollega. Vi satt utenfor huset hans og så på barn, hunder og høns som løp rundt på gårdsplassen. Det var tydeligvis en slags lek der barna jagde hundene og hundene jagde hønsene. – I dag er det en måned til jul, sa kollegaen min mens han brutalt veivet med armene for å prøve å jage bort spetakkelmakerne. Han satte seg og rettet litt på prestesnippen. - Ja visst, sa jeg, og så på klokka. Jeg kunne konstatere at det var den 25. november. Jeg fortsatte; er du klar, da? – Klar og klar, julematen er om ikke annet klar! - Hva skal du spise til jul da, sa jeg mens jeg for mitt indre øye så for meg mammas surkål, juleribbe og medisterkaker. Jeg ble antakelig litt matt og fraværende i blikket. Men her var det ikke tid for å drømme! Presten svarte ikke på spørsmålet mitt annet ved å reise seg, løpe etter en hane for så å kaste fjærkreet så høyt opp i lufta han bare kunne. Det var et festlig syn. Med ett gikk det opp for meg hvilken julemat han snakket om. Den skinnmagre hanen kaklet og gol, og mistet nok nesten halvparten av fjærene sine på den lite elegante flyveturen. Når freden og fjærene igjen hadde lagt seg forklarte vennen min: I Kamerun spiser vi hane til jul. Riktig nok bor vi i landets ”kuhovedstad”, men til jul må det være hane, eller coq [kokk] som det heter på fransk. Hanen hadde han fått på en turné han var på for noen uker siden. Frynsegoder kaller man sånt. Den verdifulle gaven ble både han og kona umåtelig glade for. For en coq er dyr. På markedet i Ngaoundéré koster den rundt 5000 franc CFA, det tilsvarer ca 60 norske kroner, eller to og en halv dagslønn.

Ettersom julehanen er i boks, om enn med noen fjær færre, kan denne fattige prestefamilien se jula litt lysere i møte. For det er ikke til komme bort fra at mange nesten gruer seg litt til jul når tidene er trange og lommene tomme. Kanskje er det lettere for oss rike å lese det Jesus sier: ”Bekymre dere ikke for maten eller for klærne!"

Eller…?