Siden jeg (JE) kom hit til Kamerun for tre uker siden har det skjedd mye. Det mest gledelige er at jeg har fått en veldig fin medarbeider som skal jobbe sammen med meg på "Senter for desentralisert bibelundervisning". Han heter DJEDOU André; han skal det bli mer om her på bloggen om ikke så lenge. Delvis jobber han hos oss og delvis er han menighetsprest i Milleniumskirken (50/50). Han er sosial, nøyaktig og presis, men framfor alt er han meget driftig. Han er en prestemann som vet å sette fart i direktør Askjer. Resultatet er at jeg har jobbet som en hest sent og tidlig den siste tiden. Med 50 % sykemelding er ikke det helt god latin, men jeg lover at det ikke skal fortsette sånn! I begynnelsen av et semester er det alltid en masse som skal planlegges og ordnes. Akkurat nå befinner vi oss midt i gryta!
Arbeid forutsetter hvile og rekreasjon. Sånn er det her også. Jeg har oppdaget at det gjelder å gjøre noe ordentlig morsomt av og til! Bildet under er egentlig spesielt til dere som hørte en preken jeg hadde på Ryenberget i høst. I en passasje snakket jeg om min erfaring med det å leve med smerter. Jeg fokuserte også da på glede og sa noe om hvordan glede kunne være med på å lindre fysisk smerte. Flere eksempler på hva "glede" kunne være ble nevnt. I "vanvare", nærmest i en parentes, kom jeg til å nevne noe jeg syntes var ekstremt morsomt: Potetkanon. Det fikk folket med seg, særlig et par nysgjerrige tvillinger fra Ekeberg! (Eller hva Jørgen og Mads...?)
Det siste jeg kjøpte i Norge var noen brukte "doss-rør" fra rørlegger Knut Bauer på Eik. Delene satte jeg sammen her forleden kveld og potetkanonen går så det suser: Man stapper en potet inn i røret, staker godt, tilsetter en liten dæsj hårlakk i "brennkammeret" og fyrer av. Poteten fyker mangfoldig hundre meter til værs og det smeller skikkelig. Særlig morsomt er det i nattemørket, for da står det en ildsøyle ut av kanonløpet.
- Det er sånne ting vi driver med på misjonsmarken! - Noen ganger.
Ellers er jeg en smule anfektet av å bruke poteter (mat) på denne måten. Jeg er for tiden på jakt etter noe som gjør samme nytten, og som kan gjøre kanonen et hakk mer etisk i forhold til verdens matvaresituasjon. Tips mottas med takk!
Arbeid forutsetter hvile og rekreasjon. Sånn er det her også. Jeg har oppdaget at det gjelder å gjøre noe ordentlig morsomt av og til! Bildet under er egentlig spesielt til dere som hørte en preken jeg hadde på Ryenberget i høst. I en passasje snakket jeg om min erfaring med det å leve med smerter. Jeg fokuserte også da på glede og sa noe om hvordan glede kunne være med på å lindre fysisk smerte. Flere eksempler på hva "glede" kunne være ble nevnt. I "vanvare", nærmest i en parentes, kom jeg til å nevne noe jeg syntes var ekstremt morsomt: Potetkanon. Det fikk folket med seg, særlig et par nysgjerrige tvillinger fra Ekeberg! (Eller hva Jørgen og Mads...?)
Det siste jeg kjøpte i Norge var noen brukte "doss-rør" fra rørlegger Knut Bauer på Eik. Delene satte jeg sammen her forleden kveld og potetkanonen går så det suser: Man stapper en potet inn i røret, staker godt, tilsetter en liten dæsj hårlakk i "brennkammeret" og fyrer av. Poteten fyker mangfoldig hundre meter til værs og det smeller skikkelig. Særlig morsomt er det i nattemørket, for da står det en ildsøyle ut av kanonløpet.
- Det er sånne ting vi driver med på misjonsmarken! - Noen ganger.
Ellers er jeg en smule anfektet av å bruke poteter (mat) på denne måten. Jeg er for tiden på jakt etter noe som gjør samme nytten, og som kan gjøre kanonen et hakk mer etisk i forhold til verdens matvaresituasjon. Tips mottas med takk! 
.jpg)
.jpg)
7 kommentarer:
Herlig Askjer! Virkelig!
Jeg vil først gi min fulle støtte til kanonprosjektet. Et kanon prosjekt!
Jeg har fundert på utfordringen angående bruk av mat. Jeg har spurt meg om det kan være mulig å bruke "avspiste" maiskolber til dette formålet. Vil det gå, vil det også tilføre prosjektet den nødvendige dose etiske verdighet.
Dette er bare et tips fra min side. Fint om du prøver det ut og jeg får respons.
Hilsen fra Kanonfører Heyerdahl
Ikke dårlig at guttehumoren fra vår glade helg på Borge-hytta i sommer har blitt så global.
Terje Terje Gunnar
Hva med å la potetene regne over byen? På den måten kan noen benytte seg av de. Eller om du setter ut et rykte om skytefeltet ditt, slik at noen driftige karer kan gå å plukke ammunisjonen der?
Eller du kan alliere deg med en potetbonde, og hjelpe han i setteonna? Du skyter settepotetene rett ned i matjorda!
PS. Ligthergass gir heftigere smell og kraftigere børse! Farligt farligt , men....
En kommentar til forslaget fra kanonfører Heyerdahl:
Avspiste mailkolber kan muligens fungere rent teknisk, men hvis det er slik i Kamerun som på Madagaskar, så er de populære som dopapir (og går dermed kjapt inn i økosystemet: Først spises maisen, så tørker men seg med restene (Hva som skjer når grisene vandrer rundt i bakgatene og finner disse, er noe man ikke snakker mye som, men som ytterligere bidrar til å utvide økosystemet).
Denne kommentaren derfor bare for å advare om å bruke en tilfeldig avspist mais. Dersom den er brukt blir det noe orntlig dritt!
Anders
potetkanon! livet blir aldri kjedelig i Kamerun eller hva? Må si jeg savner det egentlig.. Kos dere, morsomt å følge med på bloggen deres:)
Vi er dødsklare for teste kanonen din til sommeren! Klarer vi å skyte fra Olleveien og ned til Svaleveien, mon tro?
Hilsen Mats (med T!) og Jørgen!
Legg inn en kommentar