Når spillet et over

Til ettertanke: På kirkeårets nest siste dag bringer askjer.blogspot.com et sitat fra Johannes Chrysostomos, han levde i perioden 347 – 407:

”Tenk på skuespillerne: De bærer masker, de kler seg ut. En ser ut som en filosof, men er ikke det; en annen ser ut til å være konge, men er ikke konge; en annen synes å være lege, men har ikke det minste begrep om hvordan man helbreder syke; en annen later som om han er slave, men er egentlig fri; atter en annen spiller rollen som lærer, men kan ikke engang skrive.

De er ikke det de gir seg ut for å være, de gir inntrykk av noe de ikke er. Filosofen er filosof bare med hjelp av sin bølgende, men falske parykk, soldaten er soldat bare fordi han har kledd seg i militæruniform. Disse forkledningene bidrar til å skape en illusjon, de skjuler virkeligheten.

Også verden er et teater. Menneskelige forhold, rikdom, fattigdom, makt og underdanighet er bare forespeilinger utført av skuespillere.

Men når dagen er til ende og natten faller på, når akten er over, når vi konfronteres med hvordan vi har levet – ikke hvor rike eller berømte eller mektige vi har vært – og vi da stilles til ansvar for vårt liv, når vi får spørsmålet: ”Vis meg sine gjerninger,” da skal alle masker falle og vi skal innse hvem som virkelig er rik og hvem som virkelig er fattig.”