Livet på Frogner

Før sommeren ble Gregor og Einar kjørt til og fra skolen, men det er ikke nødvendig lenger. For rett før klokka kvart på åtte løper to trøtte gutter ned trappene for å rekke bussen. Først 20-bussen til Majorstua og så T-bane 1 eller 4 til Bergkrystallen. Skoleveien lærte de overraskende fort og alt ser ut til å gå veldig bra. Et par turer sammen med mamma eller pappa gjorde susen. I sekken har Gregor en telefon han kan bruke hvis det blir strømbrudd, ”buss for bane” eller andre uforutsette hendelser i trafikken. Når de kommer til Manglerud er det en del av rutinen at sekkene skal på ryggen, for det er jo litt kjedelig å gå av på Ryen mens skolesekken fortsetter til terminus. Vi var farlig nær på en av prøveturene. Guttene passer godt på hverandre og nyter nok friheten. Hjemme sitter mor og er ikke så veldig bekymret.

For tiden jobber Stine med å skrive kvalitetssikringsdokument for Den norske skolen i Kamerun. Det er et stort arbeid som krever mye tid, men en viktig forutsetning for god drift av skolen. Hun synes det er litt slitsomt å leve så midlertidig og ikke vite fra måned til måned hva som skjer, og hun kunne nok tenkt seg litt mer luft under vingene i hverdagen.

Om han far kan det fortelles at han er opptatt med å gå til lege, fysioterapeut, gå turer og forhåpentlig svømming i bassenget på Radiumhospitalet. Sist fredag var jeg hos nevrolog som sa at jeg har fått en skade på ryggmargen som nok også er årsak til de sterke smertene når jeg beveger nakken. Nevrologen bestilte ny MR for å undersøke hvordan skaden beveger seg, om den blir større eller mindre. Regner med å komme tilbake til spesialisten i midten av september. I mellomtiden går nå dagene, og noen ganger føler jeg med ikke så verst. Tvert i mot. Eller som Odd Børretzen sier om det å være i båt om sommeren: "Noen ganger er det ålreit".