Charles

Gjennom nesten tre år har vi hver dag snakket med vaktmann Charles som trofast satt på sin post ved internatet. Noen ganger et kort ”god dag, hvordan går det med helsa” andre ganger lange, lange samtaler om de forskjelligste ting. For lang tid siden sa Charles til meg: ”Pasteur, kan du ikke ta et pent bilde av meg som kan stå på kista mi når jeg er død?”. Charles var en barsk mann som kunne få seg til å si sånt uten å mene så mye med det. Men denne gangen skjønte jeg at han mente alvor. Han var en av de få som snakket helt åpent om at han hadde fått aids. I går fikk vi melding om at han døde på onsdag. Han etterlater seg to små barn, og barna har allerede mistet moren sin som hadde samme sykdom. En utrolig trist historie. Men dessverre er den ikke unik i Kamerun. (Se bloggen til Ziné Jean Pascal)

Jeg fikk tatt et bilde, - så veldig pent ble det vel ikke. Hadde jeg ikke vært så langt unna ville det fått plass på kisten til Charles i dag.

Fred være med Charles sitt minne!