Cato på Cato

I dag kom Cato Zahl Pedersen og holdt et foredrag med tittelen ”fra sykeseng til Sydpolen”. Det er Cato som har gitt senteret navnet og det var han som for over 17 år siden hadde ideen til et annerledes behandlingstilbud for syke og skadde. De første årene fungerte han også som direktør her. Cato har blitt selve symbolet på alt som heter pågangsmot og tæl. Alt det man skulle tro ikke gikk an, det har han bevist at ikke er så umulig. – Som for eksempel det å gå til Sydpolen eller bestige verdens høyeste fjell; Mount Everest. Som han sa nokså selvironisk: ”Se på meg, her jeg står uten armer. Er ikke jeg egentlig den perfekte Sydpolfarer?” ”Det største problemet de jeg gikk sammen med hadde, var at de frøs forferdelig på fingrene. - Det problemet hadde jeg aldri!”

Cato snakket om det å godta situasjonen sånn som den er nå, og ikke tenke at alt hadde vært så bra om allting ble som før. Han var opptatt at man ikke skulle sette seg ned å bli hjelpeløs og si ”det klarer ikke jeg”. Akkurat det illustrerte han fint med et fotografi; en lang vei med Mount Everest i det fjerne, og påskriften ”impossible”. Det neste bildet var nøyaktig likt, bare teksten var endret med en liten tøddel: ”I’m possible”.

Nå har ikke jeg tenkt meg verken til Sydpolen eller Mount Everest med det første. Men noe fikk jeg likevel med meg i kveld. Tittelen på mitt prosjekt kan kanskje være ”fra Catosenteret til Kamerun”. I’m possible. – S'il plaît à Dieu, (hvis Gud vil) som de sier i Kamerun!