Gregor 9 år

Kjære Gregor

For ni år siden bodde mamma og pappa i Holmenkollen og vi kjørte Mercedes. At vi bodde i en liten ”kjellerkrok” av en stor villa og at Mercedesen var bare tre år yngre enn pappa hører også med til historien. Ti over halv tolv om kvelden den 2. november kom du til verden på Ullevål sykehus og vi var de stolteste og gladeste foreldrene i verden. Vi husker det som det var i går. Et par dager etter skred bilen oppover den lange Måltrostveien - og du var hjemme for første gang. Det at du var blitt født gjorde oss til en liten familie. Vi var sammen, - hjemme! Om kveldene og nettene bar vi deg på armen da du gråt og ikke fikk sove. Vi holdt deg opp ved vinduet sånn at du kunne se de mange lysene og utsikten over byen mens pappa nynnet på ”God natt kjære Oslo, sov godt i natt”. Siden den tid har du bodd tre forskjellige steder og møtt massevis av nye mennesker. Over alt har du fått venner du har blitt glad i. Du har blitt med mamma og pappa til Kamerun selv om du ikke hadde så lyst da vi dro høsten 2005. Men nå er vi her og du trives og har det bra. – Kanskje er du ikke helt sikker på hvor ”hjemme” er. Men vit at når vi er sammen; mamma og pappa, Einar, Peder og Gregor, da er vi hjemme, - uansett hvor vi er!

Og en ting til: Av og til kan det bli litt mas og kanskje til og med kjefting når hele ukeleksa må gjøres på torsdag kveld, når nattevakten kommer med keeperhanskene som du ikke har husket å ta inn eller når du glemmer å ta opp do-ringen på badet. Sannheten er, tross maset kjeftingen, at vi er uendelig stolte av den store gutten vår! Gratulerer med dagen, Gregor!