Siden sist har Stine kommet godt og vel hjem. Vi hørte stygge rykter om streik på flyplassen i Paris. Streik og franskmenn er farlige saker, det har det alltid vært. Derfor ble vi litt engstelige om vi måtte vente enda en dag eller to til. Men heldigvis tok flyet av, om enn med noe lavere bemanning enn vanlig. Men piloten var på plass! At det ikke var så mange flyvertinner om bord var en annen sak. Verst for Stine, for hun sier helt åpent at hun egentlig synes det er litt stas med flymat. Oppveksten på flatbygdene i Vestfold har satt sine spor!
Uansett var det stor, stor glede da mamma kom tilbake. Hun pakket ut det ene bedre enn det andre og det manglet ikke på overraskelser for noen. Tusen takk til alle! Vi har allerde et solid parti julemarsipan i skapet. Det er vel mer enn det mange av dere har...? Bushen er ikke så bakstreversk likevel!
Ellers har jeg (Jan Erik) vært ute på en to dagers tur nordover denne uka. Sammen med en prest fra Dii-sletta besøkte vi ulike landsbyer og menigheter. Vi overnattet i Garoua, hadde noen møter der på dagen og returnerte tirsdag kveld. - Godt å komme hjem til "kulda" i Ngaoundéré for i Garoua er det allerede nokså varmt.
2 kommentarer:
Jeg kan se at Stine har skiftet stil i Norge.
-det var så fantastisk hverdagskoselig å treffe deg, Stine. Sånt skulle det vært mer av!
klem inger elisabeth
Legg inn en kommentar