Misjonærkonferanse

Inspirerte og glade er vi tilbake i Ngaoundéré etter et fem dager langt misjonærmøte. Eller skulle vi si et fem dager varmt misjonærmøte? På dagtid lå temperaturen rundt 40 og store og små hadde sitt svare strev med å få i seg nok væske. De to første dagene var vi i Tcholliré der vi ble bedre kjent med vår kirkes bibelskole der. Lærerne hadde undervisning for oss og vi fikk møte studentene.

I enkelte områder i Tchollirédistriktet er over 10 % av befolkningen blinde, fenomenet kalles elveblindhet. Det er en liten flue som overfører en larve til folk. Over tid angriper larven øynene og ødelegger synet.

Blinde i Kamerun har det vanskelig og blir ikke sjelden utstøtt og stigmatisert. Ved bibelskolen finnes det en egen blindeklasse som NMS er med og finansierer. Her får de blinde lære blindeskrift, de får bibelundervisning, de lærer hvordan de enklere kan fungere i hverdagen. Mest av alt får de hjelp til å bli oppreiste mennesker, og gjennom, eller til tross for sitt handikap kan de tjene Gud og sine medmennesker. Dette er misjon på sitt beste!

Da vi kom til denne broa måtte alle som én trå til for å løfte bilene over. Av den grunn har vi naturlig nok ikke noe bilde av akkurat det…

Videre gikk turen til Rey Bouba. Det er her den mektige og fryktede lamidoen Baba Rey holder til. I dag er den sønnen til den svært så sagnomsuste lamidoen som regjerer. Dette er et sterkt muslimsk samfunn og det er ikke mer enn 15-20 år siden at lamidoens folk brant og ødela kristne kirker. Men forholdene har endret seg og vi ble sammen med den lokale EELC-presten godt tatt i mot i et av lamidoens hus. Det er antakelig første gang at en så stor gruppe misjonærer har spist middag på kongens regning. Vi var knappe 20 mennesker men det ble satt frem mat som om vi skulle vært 100. – En interessant opplevelse i et fattig Afrika! Det var også spennende å snakke med presten om hvordan kirkens arbeid forgikk under de sterkt kontrollerte forholdene. Her må man som presten sa ”ikke evangelisere med ord, men med livsførsel”.

De to siste dagene bodde vi på Lagon Bleu i landsbyen Lagdo. Her har kineserne hjulpet til med å bygge opp et gigantisk kraftverk. Resultatet var blant annet en enorm demning, en over 70 km lang kunstig innsjø og en strømproduksjon på 70-80 MW. Lagon Bleu ligger vakkert til ved den kunstige innsjøen og vi hadde møter og undervisning i svært så idylliske omgivelser. Det var godt å være litt vekke fra Ngaoundéré og få fred for alle de daglige pliktene og ikke minst de som kommer og banker på dørene. Det ble et misjonærmøte med bra åndelig innhold og vi hadde muligheter til bare å være sammen og til å leke, le og oppleve nye ting.

Det ble også tid til en runde på Lagdo. Vi tok turen ut til øya Madagaskar og tilbake igjen!