Rikholdig helgefyll

Når det nå snart er helg igjen kommer det et lite resyme fra forrige helgs mangfoldige program.

Fra fredag morgen til kveld var det jo feiring av Gregor. Middag med couscous og karamellpudding og på kvelden var Daniel og Mikael invitert til den nye Olsenbandenfilmen og påfølgende overnatting. Stor stas, og da roen senket seg om kvelden var det bare å begynne forberedelsene til barnebursdag på lørdag. For på lørdag morgen var prestefruene invitert til å synge på et distriktsmøte i Femmes pour Christ. Dette hadde jeg jo sagt ja til lenge før jeg tenkte på bursdagsfeiring.

Lørdag morgen var det å kle seg i flotte klær og reise ut kl 07.30. Vi skulle et stykke utenfor byen til en liten kirke som ligger i Wakva. (For lokalkjente; på vei til Meiganga) Da vi kom litt over åtte om morgenen var det stappfullt av unge og gamle damer som var kommet til kirken for andakt, bibelstudium, opplæring i praktiske ting og ikke minst å synge sammen.

Selvfølgelig er det vakter som passer på at ingen sovner eller prater

Vi var med på andakt og bibelstudium og fikk også lov til å synge tre sanger. Selvfølgelig er det på fulani, så da gjelder det å henge med så godt man kan. Det er jo ikke skrevet ned noe sted så jeg synger de ordene jeg mener er riktige. Vi er visst ikke forespeilet noen snarlig tur til Norge med dette koret, men gøy er det ihvertfall.

Etter noen timer i Wakva mente jeg at det var best å sette kursen hjemover for å lage barnebursdag for Gregor. Men selv om vi hadde avtalt at vi skulle dra kl. 09.45, var det vanskelig å reise 10.30. De hadde jo også laget mat til oss. Vi måtte derfor bli med hjem til lederen av Femmes pour Christ og drikke kaffe og spise litt. Det var flott å bli visst slik gjestfrihet og jeg tenkte at vi får heller være litt kameruneser og tenke at tiden den kommer!

Vi kom hjem litt seinere enn planlagt, men vi kom i havn med bursdagsfest til Gregor.

Alle barna på skolen var invitert, i tillegg til de tre beste kamerunesiske vennene til Gregor. Det var en flott bursdag med hamburgere, brownies og gele.

Vaktene fikk også sin del av kaka

Da kvelden kom var jeg ganske sliten og vi tok det rolig med litt hjemmekos.

Søndag morgen kunne vi sove lenge, kirken begynte jo ikke før klokka 10. Det var høsttakkefest på vår gudstjeneste. Fulanigudstjenesten begynte derfor tidlig og vi kunne feire så lenge vi ønsket. Det var en flott dag med mye sang, dans og glede. Først var det som en vanlig gudstjeneste, men etter den vanlige ofringen som også tok en halv time, var det alle gruppene i kirken som skulle få gi sin gave til kirken.

Misjonærene hadde i år øvd på å gå/danse inn i kirken og det gikk ganske bra. Men det flotteste er å se de kamerunesiske damene, med olje, egg og høner komme dansende opp midtgangen for å gi sin takkegave. Maten blir solgt etterpå og tilsammen ble det samlet inn 1,6 millioner franc (20 000 nkr) og som dere skjønner er det ikke misjonærene som står for mer en litt av dette. Her har mange spart i lang tid for å gi.

Etter vel fire timer var gudstjenesten over og Peder som hadde vært med under hele gudstjenesten var glad for litt luft under vingene. Resten av dagen ble ganske avslappet inntil jeg fant ut at det var meg som hadde andakten på sekretariatet mandag morgen. En oppgave jeg ikke så helt lyst på når hodet verket og kroppen var ganske sliten. Men jeg fikk da forberedt meg, og kunne glad krype til køys etter en svært innholdsrik helg.