”Når de forfølger dere…”

I morges, for bare noen minutter siden opplevde jeg noe. Jeg var på vei til kontoret, hadde nettopp vært på morgenbønn på kirkens hovedkontor da jeg møtte tre menn. Den ene var Atouwa, radiopresten som hele Kamerun kjenner stemmen til, den andre var direktøren for radiostasjonen Sawto Linjila, Magadji Tomas. Mellom dem gikk det en ung fulaner, han var 25 år fikk jeg vite. Direktøren sa noe til den unge mannen på fulani som jeg ikke forstod. I det samme spretter fulaneren et skritt fram og omfavner meg. På den ene siden og på den andre siden og sånn fortsetter det. Jeg har IKKE sett maken. - Bokstavelig talt!

Radiodirektøren forsøker å forklare:

Denne mannen har vært muslim, akkurat som nesten absolutt alle andre fulanere. Etter å ha hørt på radio og hatt kontakt med oss møtte han Jesus og ble kristen. I all hemmelighet har han gått til dåpsundervisning og blitt tett fulgt opp av prestene Doudet Luc og Abdoulaye Jean (bildet). For en og en halv uke siden ble fulaneren døpt. Det var et stort skritt og en stor glede for menigheten. Spørsmålet var bare: Hvordan ville dette bli mottatt i storfamilien og i miljøet hans? Faren hans hadde allerede akseptert, så det var ikke noe problem. Men søndag kveld måtte den nydøpte flykte fra huset sitt. – De var på vei! Senere på kvelden fant han husets inventar totalt ramponert og knust. Alt var ødelagt. Det var responsen fra fellesskapet han tilhørte tidligere.

Radiodirektøren ser på de to andre og sier: Akkurat nå er vi tre på vei til kirkepresidenten for å snakke om hvordan vi skal håndtere dette videre. Og grunnen til den hjertelige omfavnelsen du fikk, var ganske enkelt et uttrykk for at han ikke greier å la være å vise Kristi kjærlighet til den nye familien, kirken, som han gjennom dåpen har blitt en del av. Jeg kjente jeg fikk en klump i halsen. Jeg rakte hånden frem og han grep den tvert. Jeg fikk ikke fram annet enn: ”Bror…”

Vi så på hverandre og akkompagnert av landets bredeste smil kom han med den megetsigende kamerunesiske hilsenen: ”On est ensemble” – Vi er sammen!

Vi skiltes. De gikk til sitt og jeg til mitt. Men sannheten er at vi er sammen. Sammen i Kristus og sammen i lidelsen og forfølgelsen. Han kjenner det på kroppen, mens jeg kjenner smerten over at en bror lider. Vi er - sammen. Og bare sånn kan vi komme videre!

Be for oss.