På turné med Sawtu Linjila

Kamerunesere er et radiolyttende folk. Overalt hvor du kommer kan du finne folk som sitter og hører på radio. Selv i de mest avsidesliggende landsbyer har folk et forhold til radio. Vår kirkes radiostasjon som heter Sawtu Linjila, eller evangeliets stemme, er kjent langt utenfor de kristne og kirkelige kretser.

Grytidlig i dag reiste jeg sammen med to reportasjeteam og turen gikk til landsbyene Tello og Djilougou. Etter tre og en halv time var vi fremme i Djilougou og vi fant omsider frem til landsbysjefens hus. Brev var sendt med kurer i god tid på forhånd og alt skulle være i orden. Men landsbysjefen hadde stått tidlig opp i dag, tatt beina fatt og gått de tre og en halv milene til markedet. Og noe brev hadde han visst ikke fått kunne sønnen hans fortelle. Ja ja, så hadde vi reist forgjeves da, - trodde vi. Men vi ble likevel godt tatt i mot. For rektoren på skolen samlet sammen folket for at teamet kunne gå i gang med jobben sin. Oppdraget var å intervjue forskjellige mennesker i ulike aldre og samtaletemaene var alt fra ”ungdom”, ”barneoppdragelse”, ”storfeavl”, ”vaksinasjon”, til ”dagligliv” og ”historiefortellinger”. Mennene var i ett hus og kvinnene i et annet, med hver sine radiojournalister. Så kan du sikkert spørre: Hva i alle dager har dette med misjon å gjøre? Saken er at Sawtu Linjila hovedsakelig sender på fulani og har hundretusener av lyttere. Mange av dem er muslimer. Et vanlig program innholder kristen sang og musikk, reportasjer som det vi var ute på i dag, generell helse - og folkeopplysning samt et tydelig kristent vitnesbyrd med bibelundervisning og evangelieformidling.

Jeg skjønte at jeg var på tur med virkelig store kjendiser. Mange har hørt stemmen til radiopresten Atouva Daniel og når de skjønner at det er han som står foran dem i levende live og snakker med den samme stemmen som de kjenner fra radioen kan det lett oppstå ørlite hysteri blant selv staute fulanere. Selv gamle menn skal ta på og snakke med og høre han snakke ”litt til”. Jeg vet sannelig ikke hvordan det kan sammenlignes med norske forhold for Erik Bye, Vidar Lønn-Arnesen og Audhild Gregoriusdatter Rotevatn blekner i forhold. – Erik Bye er vel forresten mer eller mindre død hvis jeg tenker meg om…

På hjemveien spurte jeg om noen av de sju hadde sett Kameruns vakreste fossefall; Tellofossen. Den hadde de bare sett på tv så den ville de gjerne se. Det ble en stor opplevelse for mine kolleger. De utbrøt: – Tenk at vi har noe så flott bare fire-fem mil fra Ngaoundréré og vi ikke visste om det? – Og dette landet sier at de av hele sitt hjerte ønsker seg flere turister? - Det ble ikke så troverdig. Troverdig er derimot arbeidet som gjøres av de ansatte på Sawtu Linjila, Evangeliets stemme!

Einar og Gregor på nettet

Einar og Gregor synes det er mest morsomt å være ut og spille fotball eller sykle. Når mamma eller pappa spør om de har lyst til å være med på internatet for å sjekke ut nettet sier de alltid "nei". Av og til har de vært innom men siden alt går så ufattelig seint strekker ikke tålmodigheten til. Det kan vi i grunnen godt forstå. Noen hver kunne gjerne tenke seg å spille fotball framfor å sitte ved pc’en og vente i det uendelige.

Men her en dag, etter en datatime med Store-Einar fikk gutta sansen for Internet. De fikk hjelp til å opprette sin egen e-postadresse og de har allerede sendt noen meldinger! I dag lurte Gregor på om vi ikke skulle gå og sjekke e-postkassen. – Et stort skitt for informasjonssamfunnet i vår familie! De er heretter mer tilgjengelig enn på lenge! Adressen er ”gregorogeinar@gmail.com”

Camping

Vi er nå vel tilbake fra turen sørover og er nå godt ristet i legeme og sjel etter dagevis på humpeveier. Det er nesten sånn at man må hvile seg ut litt etter ferien. Eller det vil si turen fra ferien. Oppholdet på Limbé med besøket vårt var helt flott og vi fikk skikkelig pustet ut!

Da vi kom hjem oppdaget vi at Internettforholdene var om mulig verre enn noen gang. Den siste uka har det så å si ikke vært forbindelse. Det begynner å bli en kollektiv belastning for hele gjengen her snart! De kummerlige nettforholdene får derfor ta hovedskylden for at bloggen ikke har blitt oppdatert før nå.

Sist onsdag hadde vi en festlig opplevelse. Rett før det ble mørkt kom det kjørende en fullpakket LandCruiser med engelske skilter inn i gården vår. Foran på taket hadde de festet et gigantisk reinsdyrhorn fra Karasjok eller var det Kautokeino? Uansett, det var tre hyggelige norske gutter som var på tur fra kapp til kapp. For tre-fire måneder siden hadde de reist fra Nordkapp og innen sommeren satset de på å være i Cape Town. De spurte pent om de kunne campe i hagen vår og det var selvsagt bare en glede. Det er jo ikke hver dag vi har norske campingturister i bakhagen. De lagde seg mat på et utsøkt medbrakt kjøkken. Der manglet det ikke verken på olivenolje eller krydder.
De hadde mye morsomt å fortelle etter en lang og spennende reise og vi kunne fortelle om Kamerun og forholdene her. Med to soveplasser på taket og et telt på bakken hadde de campet seg gjennom storbyer og landsbyer gjennom Europa og Afrika. Imponerende! Etter middagen kom de innom til oss for en kopp te, noen reisetips, noen røverhistorier og litt norsk melkesjokolade. En liten presentasjon av norsk misjon var også interessant mens gjestenes skittentøy fikk seg en omgang i noe så sjeldent som en vaskemaskin. Etter en lang hyggelig kveld trakk de seg ut i teltene blide og fornøyde, en av dem med et nybakt ”norsk” grovbrød under armen. Smilene avslørte nesten en barnslig glede over og vært litt ”hjemme”. De kan forresten følges på www.safarica.no

Vi ønsker våre nye venner god tur og ber Gud velsigne og bevare dem på reisen!

Så vil vi ønske alle våre lesere et riktig godt nytt år! Nyttårsdagen tok vi turen til Tello, et spektakulært fossefall som ligger ca 50 km øst for Ngaoundéré. Tello kunne ha vært et av Kameruns virkelige store turistattraksjoner men vi var der ganske så alene!

Vi lar Tellofossen være årets nyttårstale, der den står som et symbol på Guds veldige og utømmelige kilde til liv og kraft, håp, fred og glede. Det nye året kjenner ingen av oss, men uansett hva det måtte bringe vet vi at vi har nådens og håpets Gud til Far. Det gir grunn til trygghet og optimisme i en verden med mye utrygghet og håpløshet.
Godt nyttår!

Den 4. januar reiser vi sørover med gjestene og vi kommer tilbake til Ngaoundéré den 15. I den tiden er vi dessverre (eller heldigvis?) ikke så ”på nett”!

Fantasia utenfor Lamidoens palass

Offerfesten, den største muslimske festen ble feiret her i byen den 30. desember. Den påfølgende dagen er det alltid en oppvisning foran Lamidoens (tradisjonell konge) palass. Han var ute med hele sitt hoff og oppvisningen bestod i å demonstrere Lamidoens politiske og militære makt. Det hele begynner og bli en litt falmet storhet, men rytterne og hestene var likefullt pyntet i flotte farger og det manglet ikke på innsatsen. Gang på gang red de i full fart opp og ned gaten utenfor Lamidatet. Til slutt kom også Lamidoen selv i full fres, til stor jubel for folkemengden.

Bibelutgivelse i Yimbéré

Herman, Marianne og Jan Erik la den 28. desember ut på den 10-12 timers lange bilturen til Yimbéré som ligger 400 km sør for Ngaoundéré, rett nord for Bankim. Jan Erik hadde fått i oppgave å representere NMS i forbindelse med en stor bibelfest i anledning utgivelsen av Det nye testamente på språket Kwanja. Oversettelsesarbeidet har vart i 24 år og vært ledet av den Kanadiske presten Martin Weber. For oss alle var det en stor opplevelse å se hvilken glede folket viste over å ha fått NT på sitt eget språk. Dette var noe vi alle vil bære med oss som et verdifullt minne til tross for at veiene her i landet må være blant de verste i verden!

Her er Marianne sammen med landsbysjefen

Vi ble godt tatt i mot og ble innlosjert i et hus i nabolandsbyen til Yimbéré. Lite visste vi om hvem vi tok inn hos. Over alt hang det bilder av husets herre der han hilste på forskjellige storheter, alt fra Kameruns president Paul Biya til Frankrikes Jacques Chirac.

Det viste seg at vi hadde kommet til landsbyens store sønn som hadde vært en landskjent tv-journalist, parlamentsmedlem og nå har en fremtredende rolle i statsforvaltningen. – Og vi som hadde bekymret oss for hvordan vi skulle overnatte i bushen…