Overrekkelse av diplomer i Nom-Kandi

I dag har det vært avslutning av det toårige bibelkurset i Nom-Kandi. 16 stolte unge menn mottok sin diplom for vel gjennomfort studie. På forhånd hadde ikke jeg skjønt hvilken stor fest dette egentlig var for de involverte. Dette var ikke bare en stor dag for studentene selv, men for hele familien, slekta og landsbyen. Gudstjenesten ble lang og god. Barnedåp, nattverd og altså overrekkelse av diplomer. I tillegg kom en lang rekke taler og hilsninger. Etter som det er siste gang jeg var i Nom-Kandi før vi reiser tilbake til Norge, fikk festen et lite innslag av avskjed. Følelsen kan best beskrives som god-vond. - "God" fordi det er veldig hyggelig å høre gode ord, "vond" fordi jeg skjønner at dette skal jeg snart reise fra og heretter bare drømme om...

Jeg hadde ikke trodd at det kom til å bli så følelsesmessig sterkt å følge disse 16 guttene fram til denne dagen. Det må være første gang jeg har kjent på en slik farsfølelse overfor folk jeg tross alt ikke kjenner SÅ godt. Jeg håper det skal gå dem godt, og at Herren kan bruke disse studentene til beste for Guds rike.

Etter selve utdeling av diplomene stilte studentene seg på rekke og det ble åpnet for at konene deres kunne komme fram med blomster og gratulasjoner. For å si det sånn; det kom flere enn koner! Det ble trommet, sunget og danset. Absolutt alle i kirken skulle fram for å omfavne og gratulere studentene. Etter hvert ble situasjonen nokså kaotisk og den lokale presten hadde sitt svare strev med å få folket til å skjønne at vi måtte komme videre i gudstjenesten. Flere ganger gjorde han noen helhjertede forsøk på å få orden, men måtte bare sette seg ned. Smilende og leende. Det er dette kamerunerne elsker; fest og glede!


Her ser vi Rév Moïse Doyambé, nasjonal direktør for EELC sitt ungdomsarbeidsarbeid, som spiller gitar og synger. Han klarte meget godt å engasjere menigheten i Nom-Kandi!

Etter gudstjenesten fulgte en sjelden omstendelig fotograferingsseremoni. Ikke var det bare gruppebilder av ulike fasonger, men hver student skulle hver for seg fotograferes sammen med "le Directeur" og aller helst sammen med regionalpresidenten eller med en av de seks-sju andre prestene (lærere på bibelskolen) som hadde kommet fra byen. Det var overraskende mange kombinasjonsmuligheter!

Gudstjenesten begynte rundt åtte og jeg var ikke hjemme før klokka var nærmere 16. Trøtt og sliten. Med et bredt smil kunne jeg legge meg ned på puta og sove en times middagslur, fullstendig overbevisst om at livet i Afrika er like variert som det er vakkert!