Livet som alenemamma

Nå er kulda virkelig kommet til byen og vi hutrer og fryser. Det blåser ganske surt og når sandtåka fra Sahara legger seg, slipper ikke solstrålene til. Idag har det derfor ikke vært mer en 25*C ute og da er en genser og bukse ikke å forakte. Ellers er det støv overalt og Peder ser nesten nedstøvet ut når han kommer inn etter dagens arbeidsøkt i jorda.

Støvet går hardt utover beina til de voksne også. En arv fra våre amerikanske misjonærvenner er fotparty. Så torsdag kveld var alle damene samlet hos meg. Alle tok med litt ost, kjeks eller snaks og hver sin bøtte, håndkle og forpleieprodukter.

Ranveig, Astid og Sandra

Så satt vi der alle sammen med beina i vann, munnen full av deilig ost, mens skravla gikk om løst og fast. Det var veldig hyggelig og samtidig var alle fornøyd når neglelakken var på plass! Kamerunesere liker at vi har lakkerte negler, så det første som møtte noen av oss dagen etter var skryt for fargen og at vi i det hele tatt hadde gjort det. Vi norske damene er jo generelt altfor lite opptatt av hår, klær og sminke i følge våre venner her.

Peder og de andre barna fra tre år og nedover (Kristin, Elias, Samuel og Aaron) har begynt i nyoppusset barnehage idag. Der skal de være noen timer hver dag, med Jean Pascal Ziné som barnehageonkel. Det har vært litt vanskelig å finne et tilbud som alle trives med, men nå håper vi at ungene kommer til å kose seg der.

Ellers gleder vi oss alle til pappa kommer tilbake. Hverdagene har gått helt fint, særlig når alle har kunnet sove i samme seng. Men det er jo først når pappa er tilbake at familien er hel!

Teodor, Elias, Peder og Samuel