Foreningsbesøk

Jeg (Stine) er jo som dere vet fortsatt i arbeid med fjernjobbing mot Kamerun og det kan jo være litt slitsomt i blant. Desto større var gleden da jeg skulle få komme på besøk i en litt annen del av misjonskjeden, nemlig formiddagsforeningen på Langhus.

Jeg så frem til å fortelle om arbeidet og hverdagen i Kamerun. Derfor ble fortvilelsen stor når jeg sto utenfor døren til ett stort terrassehus, med sikkert 30 leiligheter og jeg ikke kunne huske hva damen jeg skulle til het. Var det Olsen, Kolbjørnsen eller Giever??

Heldigvis hadde jeg et telefonnummer - men det hjalp ikke stort. I andre enden var det en mann som slett ikke skulle ha misjonsforening hjemme hos seg. Ja, ja jeg stod der og kikket meg litt rådvill omkring, klokka hadde passert såvidt avtalt tid og ingen andre en meg kommer for seint til forening. Heller fem minutter før tiden. Heldigvis var Ragnhild, som damen heter, snarrådig og kontaktet NMS, de fikk så tak i Jan Erik som kunne fortelle at; joda misjonæren står nok utenfor og venter.

Et par timer gikk fort for å formidle alt fra matlaging til styresett og korrupsjon. Litt nytt fra bibelskolen på Meng fikk de høre om også, siden de er med å støtte nettopp denne bibelskolen. For en misjonær er det jo fantastisk å møte mennesker som virkelig vil høre om landet, arbeidet og kirken vi jobber i. De begynte spørsmålene idet jeg var innenfor dørene og vi fortsatte den uformelle praten resten av tiden vi var sammen, kun avbrutt av andakt og litt mat.

Det var flott å møte de som gjør en kjempeinnsats for at vi skal være så heldige å få jobbe i et helt annerledes land. Vi er avhengige av hverandre!