Kvinnestevne i Meiganga

I plaskende regn la vi fredag for et par uker siden ut på en 160 km lang humpete og glatt vei mot Meiganga. Bilen var stappet full med 8 damer og selvfølgelig også nok av bagasje. Veien lignet mer på en krøttersti, men hvis vi i det hele tatt skulle komme fram før midnatt var det bare å sette opp farten. Jeg var sjåfør og følte meg, merkverdig nok, ganske komfortabel med situasjonen. Plutselig var det en hump jeg ikke så, og da damene fikk nærkontakt med taket slik at parykken til en av våre kamerunske søstre plutselig befant seg i fanget, fant jeg ut at det kanskje var best å ta den tiden det måtte ta.

Vi kom vel fram til Meiganga og ankom kirken i det mørket falt på. Her var det duket for internasjonal aften, med både sang fra Nigeria, Den sentralafrikanske republikk, Kamerun og selvfølgelig også Norge. Det ble en flott kveld med mye lovsang og dans. Morgenen etter ringte telefonen min kl 06.00 og jeg ble jo litt bekymret for hva som nå hadde hendt. Heldigvis var det bare Jan Erik som hadde fått et problem i hendene som måtte løses. Når han våknet ved 5 tiden på morgenen hadde hans gode venn Djidere Mathieu etterlatt seg 15 ubesvarte anrop på telefonen. Dette skyldtes at han skulle holde bibeltime på kvinnestevnet, men på grunn av togstans og også problemer med bussen, hadde han tatt motorsykkelen sin for å kjøre til Meiganga. Det hadde selvfølgelig ikke gått så bra og det hadde blitt en slitsom tur hvor han måtte sove under åpen himmel og gå i mange timer før han endelig kom fram til et sted hvor han kunne ringe. Nå hadde han altså behov for at noen kunne hente han på veien. Heldigvis kunne NMS stille med bil og jeg fikk etter hvert sendt en sjåfør for å hente han!

Noen timer etter oppsatt program kunne Djidere Mathieu holde sin bibeltime. Før han begynte fortalte han levende om sin strabasiøse tur til Meiganga og også om hvordan Gud hadde sendt bønnesvar. Av og til er det jo fint å kunne ha en liten finger med i et bønnesvar også. Bibeltimen handlet om hvordan vi kunne leve nær Gud og gjennom det også kunne peke på Jesus for andre mennesker slik at kirken kan oppleve vekkelse. Gjennom gode bilder og tydelig tale tror jeg at det var flere enn meg som fikk mye å ta med seg. Bjørg Myhre, som jobber i NMS i Møre, fikk også dele en oppmuntring om at det er vi som planter og vanner, men bare Gud som gir vekst!

Selvfølgelig var det også mat på stevnet. Hvert distrikt i Meigangaregionen hadde ansvaret for en matservering hver. Her kommer damene dansende inn i kirken med maten for å velsigne den. Etterpå ble all maten fortært på kvinnesenteret rett ved kirken. Det var mye godt på bordet og Møyfrid Lunde og Bjørg Myhre som var på Kamerunbesøk, fikk spist skikkelig tradisjonell mat!

På ettermiddagen var vi på besøk hos Lamidoen (lokal konge). Det var en staselig mann som tok varmt imot ca 100 damer i Lamidatet. Det som gjorde størst inntrykk på meg var da kona hans kom inn og han varmt omtalte henne som hans dronning. Det er sjelden å høre at noen uttrykker stolthet over kona si, spesielt i muslimske miljøer. Etterpå fikk vi vite at han kun har en kone. Selv om mange muslimer har prøvd å overbevise han om at han bør ta flere koner, har han gitt tydelig uttrykk for at han ikke ønsker seg noen flere. Det er jo en fin honnør til det monogame ekteskapet som til tider har harde kår i dette landet. På søndag var det festgudstjeneste som varte i nesten 5 timer. Lovsang, korsang, bibellesing, preken og forbønn var noen av leddene i gudstjenesten. Men dette var også en takkegudstjeneste for den fantastiske tjenesten som Satou Marthe har gjort som leder for Femmes pour Christ (FPC) gjennom 19 år. Hun ble behørig takket fra alle kvinnene i de forskjellige regionene og mottok mange flotte gaver.

Så var det bare å humpe enda en gang i fire timer før vi ankom Ngaoundéré, slitne, men fornøyde over en flott jentehelg. Og hvis noen skulle være i tvil; vi hadde også satt av tid til både skravling og sjokoladespising!

Bare en liten apettittvekker til slutt: grillet kuhode....