Livet i Europa

Her kommer en liten oppdatering om livet i Vichy. Byen midt i Frankrike. Sannsynligvis landets kaldeste og mest regnfulle by. Men det er pent. Grønt og fint er det. Her lufter de gamle sine hunder og vi nyser og gnir oss i øynene. Pollen er det noe som heter her.

Kurset vi går på er meget bra og vi stortrives med skoleopplegget. Det er utfordrende og slitsomt. Akkurat som det skal være. Ellers prøver vi å få hverdagen til å henge sammen med middagslaging, husvask og klesvask. Vi hadde visst glemt hvor mye jobb det var. Så her er det travelt, derfor har det ikke blitt tid til en oppdatering på bloggen før nå.

Guttene har det veldig bra. De er sammen med Store-Einar (klikk på lenken) men Peder er hos en fransk dagmamma tre dager i uka. Det går veldig bra. De kommuniserer helt fint sammen!

For et par helger siden var vi en lyntur i den store og vakre byen Lyon. På veien dit kom vi innom noen forholdsvis store kjøpesenter. Det er det et par år siden vi har sett sist. Vi hadde glemt at en butikk kunne være så stor og med så mange varer til salgs. Stine fikk tilløp til sykelig handlesyke. Men det gikk heldigvis fort over. Vi går nå til den lokale butikk og kjøper vår baguette og vår Brie som normalt. Alle er friskmeldt! Barna har besøkt de lekebutikkene vi har kommet over og er nå tilbake i vanlig gjenge. Det lekes igjen med småbiler og det spilles Uno. På turen besøkte vi en dyrepark og vi feiret pinsedag i en katedral i St Etienne.

Men det er unektelig litt rart å være her. Det føles, etter to år i Afrika, som om vi er litt fremmede i vår egen kultur. Men sånn er visst dette livet. Om en og en halv uke setter vi kursen mot Paris og ser frem til fruktbare samtaler med Nikolas Sarkozy (ikke bildet nedenfor) og et besøk i Disneyland.