Idag våknet jeg, Stine, ganske tidlig med en liten klump i magen. Kjente at jeg gruet meg og at sommerfuglene var på plass. Idag var ilddåpen - jeg skulle ha andakt på sekretariatet. Foran president, visepresident og alle andre som kan så mye, i tillegg til at det skulle foregå på fransk!
Dere som kjenner meg vet jo at det å holde andakter ikke er det jeg føler meg mest komfortabel med, på norsk! Ja, ja det var jo bare å kaste seg i det. Men nå regner dere vel alle med at jeg er lettet og fornøyd. Men neida, jeg har ikke fått holdt noen andakt! Da jeg kom ned på sekretariatet var det et seminar der og seminarholder hadde forberedt andakt. Jeg stod ikke hardnakket på at jeg skulle ha andakten - så nå sitter jeg her med andakten min i veska og tenker at den får brukes en annen gang.
Men min kjære mann har allerede hatt flere andakter - jeg er imponert. På søndag var han invitert til en kirke ute i Youko for å ha gudstjeneste og nattverd. Klokka ni om morgenen startet gudstjenesten, da var det kanskje 80 mennesker der og to kor var med å sang.

Jan Erik hadde prekenen, som også ble tolket til språket Mboum karang. I alle menighetene her i Kamerun er det nå forberedelser til kirkens største fest - høsttakkefesten! Han hadde derfor fått i oppgave å snakke om forvaltning. Ingen enkel tekst, når vi samtidig føler at forskjellene er så store mellom svarte og hvite. Men vi må alle forvalte våre anlegg, penger og krefter på den måten Gud ber oss om.

Etterpå ble vi invitert til mat hos katekisten. Han bor i den lille hytta på bildet. Vi ble servert kouskous og røkt fisk og vi spiste så mye som var nødvendig for høfligheten. Dette er bare 30 minutters kjøretur fra Ngaoundéré, men allikevel er alt mye enklere og mer fattigslig. Kanskje vi kommer på besøk her igjen om ikke så lenge?