Besøk i Gadjiwan

Etter en lang og litt slitsom tur kom vi endelig fram til Gadjiwan fredag kveld. At veien er humpete bevises vel ved at to av våre små måtte kaste opp - eller kanskje skyldes det kjøringen? Den var det ihvertfall jeg, Stine, som stod for, fordi Jan Erik måtte bli igjen i Ngaoundéré for å gjøre ferdig noe arbeid og også slappe av!

Når vi kom fram til Solbjørg var hun ihvertfall klar med varm suppe og brød, noe som smakte deilig!

Siden det ikke er støm i Gadjiwan, legger Solbjørg seg tidlig. Så vi gikk alle til sengs ved 21 tida om kvelden. Da hadde vi allerede rukket noen omganger med spillet "Ti dager i Afrika". Årets slager!

På lørdag var det tidlig opp for å utnytte dagen før det ble for varmt. Vi gikk på bytur, og der møtte oss mye forskjellig som vi ikke ser så ofte i Ngaoundéré:

-tømming av lagringshuset for mais, for så å slå den og sende maisen i sekker til Ngaoundéré. Peder ville gjerne også se opp i hytta hvor det lagres.

-legging av nytt stråtak på huset. Hvert tredje år er det visst nødvendig å skifte tak. Når vi kom innenfor muren til husklyngen, gjorde Solbjørg oss oppmerksom på husguden som var stående ved veggen. Denne familien sier at den er kristen, men allikevel er guden godt synlig. Kona i huset er blind, og vet sikkert ikke om den.

-besøk hos en spedalsk og en blind. Den blinde dama heter Atta, og har diktet mange sanger på Perespråket. Vi fikk også høre henne synge, inne i hytta si, som er omkranset av muslimske hytter. Det var en flott opplevelse.

Men så mye bytur i vanlig norsk forstand ble det ikke - vi fant to butikker og fikk kjøpt en bonbon til hver av gutta.

I Gadjiwan er Solbjørg alles mor, og om det er imamen eller eldsten i menigheten kommer alle bort for å hilse. Kirken og misjonærene har gjort et flott arbeid i mange tiår, men allikevel er arbeidet vanskelig. Selv i den nærmeste landsbyen syd for Gadwjiwan er det ingen kristne.

Vær gjerne med å be for de kristne i dette området og også at flere må finne Jesus som frelser.

Sommeren 07

Her kommer en liten oppdatering angående sommeren 2007. Det er bestemt at vi skal være fire uker i Frankrike før vi kommer hjem til Norge. Vi skal delta på et språkkurs i byen Vichy som ligger omtrent midt i Frankrike. Fra Ngaoundéré reiser vi med nattoget på kvelden den 17. mai og planen er å begynne kurset den 21. mai. Store-Einar blir med og skal ta vare på barna på dagtid. Kanskje er det en barnehage for P eller et kurstilbud for G og E også? Det får vi se på. Vi regner med å komme til Norge rundt 20. juni. I tiden fremover blir det litt jobb men mest ferie. Håper vi får tid til å treffe folk og store og små gleder seg til å være sammen med venner og familie. Planen er å være mest i vestfold og litt i Oslo. En Danmarkstur med venner er også bestemt. Vi reiser tilbake til Kamerun etter et NMS-kurs i begynnelsen av august. – Så da vet du det!

Fredag 23. februar

I løpet av ettermiddagen i dag reiser vi til Gadjiwan for å besøke Solbjørg Pilskog. Vi har funnet ut at dette er den eneste helgen vi kunne få det til før hun reiser til Norge. Så får det heller bli mørkt før vi kommer fram, det er tross alt fem-seks timer på heller dårlige veier. Som NMS’ viserepresentant sitter jeg (JE) på møter om dagen. Fra torsdag til lørdag er det CA, eller Conseil d’Administration. I går holdt vi det gående fra klokka åtte på morgenen til klokka ni på kvelden da gikk jeg hjem på bibelgruppe. Når de andre trakk seg tilbake vet ikke jeg. Det er utvilsomt en interessant opplevelse. For meg som har erfaring fra Delks hovedstyre gir dette en og annen assosiasjon. 20 - 30 mennesker samlet for å komme til enighet om store og små saker, og absolutt alle som må si hva de mener, for ikke å si; ikke mener. Noen ganger kan det faktisk bli litt komisk. Da jeg før i Norge har sittet og vridd meg under lange og uinteressante innlegg kan dere tenke dere hvordan det er her. Men det er ingen grunn til å vri seg for før de lange omstendelige innleggene er ferdig har de allerede blitt enige og fortsetter på neste sak. Her holder det ikke å bare rent språklig skjønne hva folket sier, det hjelper lite når man ikke skjønner koder og ikke behersker øvelsen ”katten rundt grøten”. Men lærerikt er det! Og Delks HS er heretter meget demokratisk og effektivt!

I dag fyller pappa og farfar Ragnar 70 år. Tenk på det 70 år. Vi gratulerer så mye og gleder oss over at vi får mulighet til å være med på den store festen til sommeren. I dag er det åpent hus i Eikveien fra klokka 13. Så til dere som er i nærheten: løp og ta for dere!

Valentinsdag og skoletur

Når man er sammen med amerikanere går det ikke an å forbigå Valentindagen i stillhet. Så forrige onsdag var det Valentinsfest på den norske og den amerikanske skolen. Dagen før festen hadde alle skrevet hva de ønsket til å spise og drikke til lunsj på 14. februar. Lappene ble blandet og alle trakk en lapp. Gregor trakk lappen til Spencer, hvor det sto at han ønsket seg horn, eggsalat og Sprite. Einar fikk lappen til Gregor, og han ønsket seg pizzahorn og Cola.

Kvelden før satte Einar og Gregor i gang på kjøkkenet. De laget pizzahorn, horn og eggsalat – med et fantastisk resultat!

Festen startet kl 13. Alle gav lunsj og kort til hverandre. Det er ikke hver dag at de drikker brus og spiser pizzahorn på skolen – men det var i hvert fall kjempegodt! Nesten like gøy var det å se om den andre likte lunsjen som den fikk!

Så på fredag ettermiddag reiste de to skolene på overnattingstur til Mballang. På Mballang ble det god tid til fotball, spilling av ”Ti dager i Afrika”, bålkos og godterispising.

Før avreise var Einar litt engstelig for hvordan det ville være å sove der ute uten mamma eller pappa. Men han kom hjem, blid som en sol og kunne ikke skjønne at det hadde vært noe å grue seg for.

Ungdommens nasjonaldag

Den 20. mai er Kameruns nasjonaldag. Men i dag, den 11. februar er det ungdommens egen nasjonaldag. Denne festen minner faktisk litt om 17. mai. Som gode ungdommer har vi holdt det gående siden tidlig morgen. Kl 07 begynte gudstjenesten i Stasjonskirken og etter det dro vi til byen for å se på "toget". Vi fikk en god plass på tribunen og vi fikk se mye spennende.

Misjonærkonferanse

Inspirerte og glade er vi tilbake i Ngaoundéré etter et fem dager langt misjonærmøte. Eller skulle vi si et fem dager varmt misjonærmøte? På dagtid lå temperaturen rundt 40 og store og små hadde sitt svare strev med å få i seg nok væske. De to første dagene var vi i Tcholliré der vi ble bedre kjent med vår kirkes bibelskole der. Lærerne hadde undervisning for oss og vi fikk møte studentene.

I enkelte områder i Tchollirédistriktet er over 10 % av befolkningen blinde, fenomenet kalles elveblindhet. Det er en liten flue som overfører en larve til folk. Over tid angriper larven øynene og ødelegger synet.

Blinde i Kamerun har det vanskelig og blir ikke sjelden utstøtt og stigmatisert. Ved bibelskolen finnes det en egen blindeklasse som NMS er med og finansierer. Her får de blinde lære blindeskrift, de får bibelundervisning, de lærer hvordan de enklere kan fungere i hverdagen. Mest av alt får de hjelp til å bli oppreiste mennesker, og gjennom, eller til tross for sitt handikap kan de tjene Gud og sine medmennesker. Dette er misjon på sitt beste!

Da vi kom til denne broa måtte alle som én trå til for å løfte bilene over. Av den grunn har vi naturlig nok ikke noe bilde av akkurat det…

Videre gikk turen til Rey Bouba. Det er her den mektige og fryktede lamidoen Baba Rey holder til. I dag er den sønnen til den svært så sagnomsuste lamidoen som regjerer. Dette er et sterkt muslimsk samfunn og det er ikke mer enn 15-20 år siden at lamidoens folk brant og ødela kristne kirker. Men forholdene har endret seg og vi ble sammen med den lokale EELC-presten godt tatt i mot i et av lamidoens hus. Det er antakelig første gang at en så stor gruppe misjonærer har spist middag på kongens regning. Vi var knappe 20 mennesker men det ble satt frem mat som om vi skulle vært 100. – En interessant opplevelse i et fattig Afrika! Det var også spennende å snakke med presten om hvordan kirkens arbeid forgikk under de sterkt kontrollerte forholdene. Her må man som presten sa ”ikke evangelisere med ord, men med livsførsel”.

De to siste dagene bodde vi på Lagon Bleu i landsbyen Lagdo. Her har kineserne hjulpet til med å bygge opp et gigantisk kraftverk. Resultatet var blant annet en enorm demning, en over 70 km lang kunstig innsjø og en strømproduksjon på 70-80 MW. Lagon Bleu ligger vakkert til ved den kunstige innsjøen og vi hadde møter og undervisning i svært så idylliske omgivelser. Det var godt å være litt vekke fra Ngaoundéré og få fred for alle de daglige pliktene og ikke minst de som kommer og banker på dørene. Det ble et misjonærmøte med bra åndelig innhold og vi hadde muligheter til bare å være sammen og til å leke, le og oppleve nye ting.

Det ble også tid til en runde på Lagdo. Vi tok turen ut til øya Madagaskar og tilbake igjen!