Det er ikke bare mennesker som trives i Afrika. Her stortrives bakterier og basilusker av alle slag. Det er vel ingen nyhet. Med jevne mellomrom tar uhyrene bolig i våre kropper. Heller ikke det noen nyhet. Nytt er det derimot at jeg har fått en invasjon så å si midt i fleisen. (Mannen på bildet er til orientering ikke den ettersøkte belgiske seriremorderen politet er på jakt etter!)
Vi har blitt kjent med ganske mange kamerunesere og trives godt sammen med dem. Her om dagen hadde vi besøk av familien Abdolaye. De har også tre gutter på nesten samme alder som våre og både store og små har det fint sammen. Endelig er det også greit å ha en samtale uten for mye problem med språket.
Mannen i familien er prest på kirkens sykehus og gjør en formidabel jobb. Masse arbeid og forstyrrelser nesten hele døgnet. Vi prøver å hinte om at det også er viktig å ta vare på familien, men vi tenker nok litt forskjellig...
Men en ettermiddag på Mballang gjorde under for fotballferdighetene til Jan Erik.
Resten av gjengen står målløse av beundring og hjemme har vi begynt å sammenligne han med en av de store!
Etter den tragiske ulykken den 25. oktober der Njell Lofthus falt og ble lam fra brystet og ned, har arbeidet naturlig nok stoppet litt opp. Skjønt stopp har det ikke vært. Rune Kristoffersen har midlertidig overtatt det dagelige ansvaret for byggingen og det har hele tiden vært noe aktivitet på tomta. Njell hadde rett før ulykken snakket med det fransk-italienske firmaet Dragage om muligheten for å skaffe en mobilkran for heve tak-konstruksjonen. Dere kan ikke forestille dere hvor eksotisk en mobilkran i Ngaoundéré er. - Det er som å se SS Norway på Mjøsa! 
Selv her i Kamerun må vi ha jentekvelder en gang i blant. Denne gangen var det duket for en middag ute.
verket under, men hva gjør vel det.
Jeg hadde en kjempekoslig kveld sammen med ettåring Anette, haldinger Kari Helene og Astrid Katrine og amerikanerne Katty og Debbi. Nå kan dere ha gjettekonkurranse om hvem som er hvem!
Sist søndag var det høsttakkefest i vår kirke. Det er på mange måter et av årets høydepunkter. Gudstjenesten begynte klokken 8 og ikke lenge etterpå var hele kirken stappende full, ganske mange måtte nøye seg med en plass ute.
Etter nesten fire timers feiring hadde kirken klart å samle sammen over 1.3 millioner f CFA. Ca 15 000 norske kroner som skal gå til lønninger og drift av kirken. Egentlig ganske imponerende, midt i fattigdommen!
Etter ganske mye mas har endelig mamma og pappa funnet en som solgte kaniner. Vi har nå fått tre kjempesøte kaniner, en hunn og to hanner. Min kanin heter Henrik, Einars heter Johannes og Peder sin heter Mornefru.
Vi koser masse med de og finner mat til de hver dag. Kaninene spiser masse pattatblader, salat og gulrøtter. Vi må også skifte vannet hos de hver dag!
Så fra nå av slipper Peder å være kanin, selv om jeg tror at han egentlig synes det var ganske gøy!
Hilsen Gregor
Jan Erik hadde prekenen, som også ble tolket til språket Mboum karang. I alle menighetene her i Kamerun er det nå forberedelser til kirkens største fest - høsttakkefesten! Han hadde derfor fått i oppgave å snakke om forvaltning. Ingen enkel tekst, når vi samtidig føler at forskjellene er så store mellom svarte og hvite. Men vi må alle forvalte våre anlegg, penger og krefter på den måten Gud ber oss om.
I dag våknet jeg av at noen sang bursdagssangen! Da jeg stakk hodet ut av myggnettet så jeg Peder, Einar, mamma og pappa. De kom inn med gaver, flagg og litt godteri. Sånn er det alltid på bursdager i vår familie! Jeg fikk flere bøker, klær og en Barcelona-drakt med ”Gregor” på ryggen. At jeg er nummer ni er fordi jeg har fått Eto’o fils sin plass nå når han er skadet.
Vi har i den siste tiden vært på besøk hos påfuglen til Ranveig (vår representant) nesten hver eneste dag. Den hadde nemlig lagt egg og etter tre uker trodde vi at de skulle klekkes. Men ingenting hendte.........
... så fant Ranveig ut at påfuglene trenger fire uker. Og endelig lørdag kveld kom vi opp og fikk se en bitteliten kylling som akkurat hadde kommet ut av egget. Det har kommet noen flere unger også, men et par er døde. Vi vet ikke hvor mange som kommer til å overleve. Men denne ene spankulerer ihvertfall stolt sammen med mammaen sin nå.
Gregor og Einar har også ønsket seg flere dyr. Vi hadde to kaniner en kort stund men den ene døde og den andre ble stjålet. Vi har i familieråd derfor bestemt at vi skulle prøve med noen kaniner igjen.
Først måtte buret laget, og så males......
.jpg)
